Bokelskere.no

Idag, 12 mai, er det den internasjonale ME-dagen. Denne dagen skal brukes til å informere og øke forståelsen for ME og lignende sykdommer. ME er en mystisk sykdom som for mange fremstår som forvirrende og vanskelig å forstå. Noen av de sykeste kunne like godt vært i en koma-tilstand, mens andre lever tilsynelatende normale liv mens de har ME. Symptomene er mange og kompliserte, med energisvikt eller fatigue som den mest kjente.
Det er kanskje ikke rart at man har problemer med å forstå sykdommen, når både de rammede selv og de fleste leger ikke forstår den.

Dagens boktips må derfor bli:

De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad.

Boken er verdt å lese for alle som ønsker å få ett mer inngående bilde av ME og hvordan det påvirker tusenvis av familier rundt om i Norge. Den tar også for seg forskning, myter og misforståelser rundt sykdommen.

(Jeg har ingen baktanke med dette innlegget, annet enn å opplyse om denne dagen, sykdommen og boken)

C.S.Lewis er en utrolig spennende person som ikke er helt lett å få taket på. Alister McGrath gjør en ypperlig jobb i denne biografien.

C.S.Lewis: Oppvokst i et kristent hjem. Ble tidlig ateist. Svært intelligent. Toppkarakterer fra Oxford. Ekspert på engelsk litteratur. Ansatt på Magdalene College i Oxford. Flyttet sammen med moren til sin avdøde kamerat. Ble kristen etter fyllte 30. Nær venn med Tolkien og startet en kristen litteraturgruppe, The Inklings, med han og flere andre menn. Ble rikskjendis under krigen for sine apologetiske taler på BBC. Skrev en rekke apologetiske mesterverk. Fikk stjernestatus i USA, men mye motstand i akademia på hjemmebane og ble stadig forbigått ved professoransettelser ved Oxford. Skrev Narnia og fikk enorm suksess. Ble mer og mer ensom. Mistet kontakt med Tolkien. Giftet seg med amerikanske Joy for at hun skulle få oppholdstillatelse i England. Ble overraskende (!) glad i henne. Hun fikk kreft og døde. Han gikk inn i en troskrise.

Lewis var en person som aldri helt passet inn noe sted. Derfor er også boken en beskrivelse av nederlag, motstand og ensomhet.

Godt skrevet.

Denne boka kjøpte jeg i Oslo, da jeg var med klassen på tur til Eidsvoll og Stortinget. Jeg har ikke hatt boka så lenge, men jeg føler at den har stått i hylla altfor lenge. Det er en fantastisk bok. Hvorfor har jeg ikke oppdaget boka tidligere? Jeg fant ut om boka på grunn av filmtraileren som går nå. . . Filmen ser så spennende ut, så jeg måtte bare lese boka først. Da var det jo bra at jeg hadde den stående i hylla.

Boka handler om Beatrice Prior, eller Tris som hun heter i mesteparten av boka. Samfunnet som Tris lever i, er delt i fem grupper, eller factions som det heter i boka. Alle gruppene har en type mennesker. Samfunnet lagde gruppene, for de sa at det er ikke om du er svart, hvit eller asiater, som får folk til å gå i krig. Det er de forskjellige "personlighetene".

Abnegation: De uselviske. De skylder på egoisme, og alle som tilhører Abnegation må alltid tenke på andre framfor seg selv. De får heller ikke lov til å se seg i speilet så ofte heller. Man må ikke tenke på seg selv, når man tilhører Abnegation.

Candor: De ærlige. De skylder på falskhet og bedrag, og alle som tilhøre Candor må alltid si sannheten. Alle fra Candor må være åpne, og de mener at hvis du sier alt om deg selv til andre, har du ingenting å lyve om.

Erudite: De kunnskapsrike. De skylder på uvitenhet og alle som tilhører Erudite må vite mest mulig. Jo mer kunnskap man har, desto bedre. Alle fra Erudite elsker å lese, og de bruker mye av tiden på bøker.

Dauntless: De modige. De skylder på frykt og feighet, og alle som tilhører Dauntless blir trent opp til å takle sin frykt, og bli gode til å holde seg rolige under skremmende omstendigheter. Dauntless er egentlig hæren til det som en gang var Chicago.

Amity: De fredfulle. De skylder på krig og slåssing, og alle som tilhører Amity får ikke lov til å slåss. De er demokratiske, og snille. De er nøytrale blant alle. De er lojale, og de tilgir.

Alle som fyller 16 må gjennom en test for å finne ut av hvilken gruppe de hører til. Selv om du tar testen, kan du selv velge hvilken gruppe du vil gå til. Testen sier bare hvilken som passer best. For vår heltinne Tris blir dette et vanskeligere valg enn for folk flest, og det kommer til å avgjøre resten av livet hennes.

Jeg elsker denne boka. Samfunnet Veronica har funnet på er så fascinerende.
Dystopi er veldig "inn" nå for tiden, og jeg vet at mange sammenligner denne boka med The Hunger Games. Men det er ikke så mye likt med bøkene. Det eneste som er likt, er at hovedpersonen er en jente. Ellers så er det jo helt forskjellige samfunn. Kanskje ikke de mest behagelige samfunnene å leve i, men de er ikke like.
Men jeg måtte jo sammenligne bøkene for det. Jeg synes at Veronica har planlagt boken sin mye mer enn Suzanne. Alt virker litt mer planlagt, og det er mye mer man får vite om hvordan samfunnet blir styrt. Jeg elsker The Hunger Games også, men samfunnet i Divergent virker litt mer troverdig.
Men jeg synes begge bøkene er like gode, og synes ikke at folk skal klage på at Veronica har stjålet noe fra The Hunger games, for det har hun nemlig ikke. Ikke noe viktig i hvert fall.

Hovedpersonen "Tris" er veldig selvstendig, og hun hater å vise svakhet ,og hun liker ikke at andre personer sier at hun er svak bare fordi hun er liten. Hun vil ikke at folk skal undervurdere henne, men noen ganger kan det være til hennes fordel. Jeg liker veldig godt Tris fordi hun trenger ikke noen for å komme seg fremover i livet. Hun kan være selvstendig.

Jeg bare elsker denne boka, og gleder meg til å se filmen en eller annen gang. Håper bare ikke den skuffer meg. . .

Se også her!

Det er en flott tanke du har,omtenksom kaller jeg det når noen vil dele noe bra de har opplevd med andre,slik at de også kan ha muligheten til å oppleve det samme! Takk til deg Lisa:-)

Nissen har bøker, jeg har bokhyller.......

Imponert :)

Takk for tips!

Hmmmm..... Nå fikk jeg for første gang lyst til å lese den! :)

Jeg er også bittelitt rebel i år. De andre årene har jeg fulgt reglene, men i år skal jeg skrive en bok jeg har planlagt i flere år, så jeg har allerede noen scener (halv)ferdig skrevet. Men jeg skal prøve å skrive 50k utenom de scenene uanset, så vi får se hvordan det blir.

Hjelpes, bare noen timer igjen nå.

Ser at flere synes denne boken er superbra, men jeg likte for å være helt ærlig kun den første boken. Etter det ble serien bare dårligere og dårligere, og etter å ha lest den siste boken sitter jeg igjen med fint lite. Synes ikke den ga meg en fin leseopplevelse, for den var litt for kjedelig og hadde litt for tamme karakterer etter min mening.

Denne boka har mange feil og mangler, etter min mening. Den første minusen, er at boka er alt for lang. De 300 første sidene synes jeg er overflødige; de kunne ha vært kortet ned drastisk. I starten av boka blir det skrytt veldig av hovedpersonen, til det kjedsommelige spør du meg. Etter dette går boka over til å bli utrolig tragisk, noe jeg ikke synes passer i fantasy-sjangeren. Boka kom endelig til poenget rundt side 261, og etter dette ble det hele mye bedre. Et stort pluss fra min side er at forfatteren skriver noen morsomme linjer iblant.

Alt i alt synes jeg personlig at dette er en god bok (foruten de 300 første sidene). Den er ikke fantastisk, ikke drepende spennende, ikke utrolig tankevekkende. Men det er en god bok. En fortelling om en mann, en fortelling som er verdt å fortelle.

Med tanke på alle de gode sitatene i boka, greier den så vidt å vippe seg opp på terningkast 4.

Da jeg kjøpte denne boka, var det fordi jeg syntes den virket annerledes, litt Alice i Eventyrland-ish. Og jeg fikk helt rett. Tittelen tiltalte meg på en måte jeg ikke har opplevd før. Den var underlig, morsom og utrolig lang på en gang. (Det er den lengste tittelen på en bok jeg noen gang har lest!). Inntrykket mitt av boka stemte helt med innholdet. Det er en kjempesøt, litt snål fortelling, akkurat slik jeg liker! Hvis du liker Alice i Eventyrland vil jeg virkelig anbefale denne boka!

Hovedpersonen, September, er utrolig godt beskrevet, og hun er bare så søt. Hun tenker på en annen måte enn andre 12-åringer, og det er bare helt fantastisk. I tillegg elsker jeg vennen hennes A-Through-L. Den bokelskende Wyvern. En Wyvern er nesten det samme som en drage, bortsett fra at den bare har bein og ikke armer.

Dette er også en av de få bøkene hvor du møter wairwulfs. De er ikke vanlige varulver, de er nemlig ulver som blir mennesker ved fullmåne. Terry Pratchet har også disse ulvene, men i hans bøker kalles de varmennesker.

Navnene på karakterene er ubetalelige. Boka inneholder for eksempel to hekser som heter Hello og Goodbye, deres mann, også heks og wairwulf, Manythanks, et par sko som heter Hannibal og en liten jente som heter Penny Farthing.

Språket er fantastisk, litt vanskelig til tider, men ellers helt glimrende. Noen deler av boka er helt nydelig skrevet!!! Boka er fortalt som om det er en forteller som forteller om Septembers eventyr. Av og til henvender fortelleren seg til leseren. Jeg synes det er et godt hjelpemiddel, og til tider er det morsomt.

Jeg var tidlig i 20-årene da første bok kom og da bodde jeg i England. Tror jeg hadde lest tre stykker før jeg oppdaget at navnene var blitt endret til det latterlige i de norske oversettelsene. Jeg for min del ble en smule indignert, så du er ikke den eneste...

Jeg kan ikke huske at jeg reagerte på dette når jeg begynte å lese denne på norsk som barn, men jeg visste heller ikke hva de engelske navnene var når jeg begynte å lese serien. (Jeg begynte før filmene kom, og før Harry Potter ble ekstremt populær) Så for meg ble de Humlesnurr, Gygrid, Gnav og Galtvort.
Men når jeg kunne lese engelsk, og gikk over til det, så var det heller ingen vei tilbake.. Fra bok 5 kom, og jeg kastet meg over den i engelsk versjon ble også resten av bøkene helst lest på engelsk. Jeg har lest alle de norske oversettelsene når de har kommet ut, og det er to ulike verdene å lese de på engelsk kontra norsk.. I dag må jeg innrømme at jeg sliter litt når folk begynner å snakke om de ulike karakterene og bruker de norske navnene, for nå er de Dumbledore, Hagrid, Peeves og Hogwarts, og jeg gjenleser den engelske versjonen av bøkene.

Dame i svev

Om kunsten å lese og skrive
med gullpenn
boken om mitt liv
et annet liv
en kort historie om nesten alt
Mine beste sider

Når lyrefuglen kommer
store forventninger
en plutselig frigjørende tanke
et hav av språk
Den farlige reisen
gjennom ordene

Presenter!
la meg bli som leoparden
frihetens øyeblikk.
Dommen
Ikke et ord
sa mor

(Marianne Fastvold, Olof Lagerkrantz, Leif Longum, Teresa av Avila, Per Olov Enquist, Bill Bryson, Andreas Viestad. Jacques Prévert, Charles Dichens, Kjell Askildsen, Åshild Næss og Atle Næss, Tove Jansson, Marie Cardinal. Karla Smith, Arnhild Skre, Jens Bjørneboe, Hanna Kvanmo, Harlan Coben, Hal Sirowitz.)