Eg gav meg etter 90 sider. Noko meir intetsigande trur eg aldri eg har lese!
Nei!
Jeg er så enig med deg i at Millenium-bøkene er drivende og spennende og vanskelige å legge fra seg. De ble slukt av meg også den gangen de kom ut, og jeg har dem både på svensk og norsk.
Jeg ville heller påstå at de som kaller disse bøkene for kjedelige, kommer med svært sterke underdrivelser...
Jeg er blant de som sørger over at Stieg Larsson dessverre døde så altfor tidlig. Skulle gjerne ha sett mange flere bøker fra hans hånd.
Det meste som kan sies om denne boka er nok sagt, så jeg vil bare tilføye min personlige leseopplevelse. Det er en bok som absolutt lever opp til sitt meget gode rykte. Jeg synes det er en bedre bok enn den foregående, bl.a. er det noe med plottet her som er så godt konstruert at man tvinges til å lese side etter side. Salander kan bli noe superheltaktig beskrevet, det irriterer meg noen ganger - f.eks. dette med den fotografiske hukommelsen og intelligensen som overgår alle andres. Men alt i alt, anbefales!
Arsenikktårnet og En kald dag i helvete er lesverdige. Resten har jeg donert til Fretex.
Jeg har akkurat lest denne nå og må si meg ganske enig i din omtale. Jeg klarte ikke å komme skikkelig inn i boka og brukte flere dager enn normalt på å komme gjennom denne. Men den var heller ikke veldig kjedelig, bare tung å komme igjennom
Jeg likte boken godt.Koste meg når jeg leste den.Syntes historien var enkel,men med mening,om trofasthet og kjærlighet.
Veldig fin skrevet bok:-) veldig fin skildring av dype følelser, rett og slett følelser vi ikke tørr å snakke høyt om. Hvor snill og naiv Hassan er fikk meg til gråte enkelte steder i boka. Ble sjarmert av faren til Amir:-)Mange fine og triste opplevelser har jeg opplevd i denne boka.
Selvfølgelig, jeg hadde gravd meg ned, jeg og. Men til fiction og være (de kan jo dessverre ikke sitte i hulen hele boka), og settingen tatt i betraktning, er det ikke så alt for ille. De blir ikke de monstrene de kunne blitt, men heller enn å legge seg ned og dø bruker de list for å vinne. Bedre det enn ren brutalitet ihvertfall.
En del jeg liker veldig godt er scenen på taket, hvor Peeta erklærer at han ikke vil la Capitol forandre ham. Jeg håper jeg kunne hatt den samme innstillingen om jeg noen kom i den situasjonen, og ikke bare dødd av redsel. Jeg hater smerte, enten det er min egen eller noen andres, og ville ikke vart 10 min i det spillet...
Anne fra Bjørkely er herlig. Den må jeg bare lese igjen!
Jeg har også lest at Anne Boleyn var meget belest og radikal, en intellektuell kvinne som leste tidens radikale tenkere. Selv har jeg lest mye om Tudor-tiden tidligere, det er jo en spennende tid der mye skjer, men med alderen må jeg tilstå at jeg er blitt mer følsom for alt det grusomme, halshugginger, tortur og brenning, og jeg er begynt å styre unna. Bare tenk på all den angsten som må ha vært ved Henriks hoff, samtidig har makten trukket folk til seg som møll til lyset.
‹‹Aldri le av ein levande drake, Bilbo, din tulling!›› sa han til seg sjølv, og seinare vart det eit av dei munnhell han nytta mest, og det vart til eit ordtak.
Handling som i en 80-talls actionfilm. Kjapt lest, kjapt glemt. Men god underholdning så lenge det varte.
Hmmm , vet ikke hva jeg mener om denne boka helt enda, må fordøyes litt kanskje. Men er den litt banal? skrev forfatteren denne i full fart for å ha noe å levere til forleggeren eller prøver hun på en Agatha Christie. ?
Eventyrbok for gutter. Herlig blanding av muskler, verneplikt, kameratskap, lojalitet, gudsfrykt og gudstro. En krig mellom samvittighet, tro og lyst.
For meg handler ikke denne boka om mafia, kjeltringer eller kriminalitet, slik den gjør for mange andre. For meg handler boka først og fremst om Shantarams opplevelse av India. Deretter handler den om sosiale bånd oss mennesker imellom, tilknytning, mangel på tilknytning, og mot til å akseptere at virkeligheten ikke er som vi planla at den skulle bli.
Dette er begynnelsen på en av de mest fantastiske fantasy seriene jeg noen gang har lest. Den er virkelig verdt å prøve!