Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
For sytten år siden møttes Vince og Joy, og skiltes uten å si adjø. Snart må de finne ut om de faktisk møtte den rette for så mange år siden, i en fornøyelsespark ved sjøen.
Omtale fra forlaget
For alle fans av Venner for livet! En romantisk komedie om Den første kjærligheten og om hvordan den preger deg resten av livet! Vince er lite tilfreds med tilværelsen. Han har mange venner, ok jobb og deler leilighet med en kamerat. Men han har ingen kjæreste. Han får liksom ikke dette med damer til å funke. Og gudene skal vite at han har prøvd! Det som holder håpet oppe, er minnet om Joy. Hans første .- og eneste .; store kjærlighet.Joy er gift, men ulykkelig. Nå har hun bestemt seg for å flytte fra George, som hun traff via en kontaktannonse og giftet seg med etter bare tre måneder. Hvor dum går det egentlig an å bli? Men Joy har ikke mistet troen på kjærligheten av den grunn. For den har hun møtt .- og mistet. Han het Vince og tok henne med storm en sommer da hun var nitten. Tilfeldighetene gjør at Vinces og Joys veier stadig krysses. Men de er alltid på feil sted til feil tid. Den ene misforståelsen avløser den andre. Og kanskje var det de hadde, for godt til å være sant? Kan man faktisk oppleve kjærlighet ved første blikk? Lisa Jewell har skrevet en varm og leken bok om vårt forhold til vennskap, ekteskap, kjærlighet og familieliv. Vince og Joy er en herlig romantisk komedie om kjærlighetens og skjebnens lunefulle spill.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205349995
EAN 9788205349995
Serie Litterære drops
Språk Bokmål
Sider 440
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nok en favorittbok, Lisa Jewell skriver bare helt fantastisk. Les hele omtalen min her
She was lost with him and lost without.
Because you can never be friends with someone if you love them too much...
She'd spent her life trying to bend herself to fit to other people's shapes. For years she'd contorted herself into tricky positions, like those people who could fold themselves into boxes (...).
If destiny could bring two people together, then it could just as easily tear them apart, and, if it could tear two people apart, then it could just as easily bring them back together again. There was no beginning, middle and end to destiny. It wasn't neat and manageable. It was random and scary. It did what it wanted.
Ei liste bestående av bøker jeg har lest i 2017.