Vi trenger nye navn
av NoViolet Bulawayo (forfatter) og Ina Vassbotn Steinman (oversetter).
Cappelen Damm 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Darling og vennene hennes lever i en brakkeby i Zimbabwe som kalles Paradise, som selvsagt ikke er i nærheten av å være noe himmelrike. Alt er ikke like ille selvsagt. Man kan gjøre ugagn, og gå på oppdagelsesferd, leke Finn bin Laden, stjele guavaer, synge lady Gaga så høyt man kan. De drømmer om paradisene i Amerika, Dubai, Europa, der Madonna og Barack Obama og David Beckham bor. For Darling blir drømmen etter hvert virkelig. Men som for tusener av andre i hele verden som forsøker å skape seg et nytt liv langt hjemme fra, opplever også Darling at dette nye paradiset bringer med seg sine egne typer utfordringer – for henne selv og for de hun etterlot. «Jeg visste at denne forfatteren kom til å ta av. Hennes ærlighet, hennes stemme, hennes formidable kontroll over skriverhåndverket – alt opplagt fra første side.» Junot Diaz «Språket spraker…Dette er en fortelling med moralsk kraft og tyngde, den kjenner kunsten å avstå fra moralisme. NoViolet Bulawayo er en forfatter som nyter å bruke språket.” Hisham Mater “En ektefølt og intenst skrevet debutroman” The New York Times “Bulawayos føreste roman er original, morsom og knusende lesing» People Magazine «Denne romanen ugjenkjenneliggjør det gjenkjennelige på dyktig vis gjennom Darlings levende og oppfinnsomme språk, noe som er romanens store styrke… Bulawayos språk er alltid levende.” San Francisco Chronicle “En slående debutroman” USA Today «Darling er 10 når vi først treffer henne og stemmen Ms. Bulawayou har skapt for henne er særdeles distinkt – vekslende mellom streng og lyrisk, usentimental og poetisk, skarp og meditativ … slående roman…bemerkelsesverdig talentfull forfatter» Michiko Kakutani, New York Times «NoViolet Bulawayo bruker ord kraftfullt og blander brutalitet og lyriske vendinger i sin uredde, bittersøte fortelling om eksil.» Anita Sethi, Observer “ofte hjerteskjærende men også pulserende av farge og energi” Kate Saunders, The Times NoViolet Bulawayo ble plukket ut til antologien New African Writing av JM Coetzee i 2009. I 2011 vant hun Caine Prize for African Writing og kom på shortlisten til Man Booker-prisen i 2013. Hun er utvalgt som en av The National Book Foundations “5 Under 35”. Hun har studert ved Cornell University hvor hun fikk the Truman Capote Fellowship, og har for tiden et Wallace Stegner-fellowship ved Stanford University. NoViolet er født og oppvokst i Zimbabwe.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202407117
EAN 9788202407117
Språk Bokmål
Sider 267
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 11 4 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Linda Rasten siterer Vi trenger nye navn av NoViolet Bulawayo (side 135)
14:16, 17. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Se på dem der de drar i hopetall, landets barn, bare se på dem dra i hopetall. De som ikke har noe, krysser grenser. De som har styrke, krysser grenser. De som har ambisjoner, krysser grenser. De som har det vondt, krysser grenser. Beveger seg, løper, emigrerer, drar, forlater, går, gir opp, flyr, flykter - til overalt, til land nær og fjernt, til land ingen har hørt om, til land hvis navn de ikke kan uttale. De drar i hopetall.
Linda Rasten siterer Vi trenger nye navn av NoViolet Bulawayo (side 142)
14:10, 17. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er mat å spise her, alle typer mat. Men av og til, uansett hvor mye mat jeg spiser, føler jeg at maten ikke virker på meg, som om jeg er sulten på landet mitt, og ingenting hjelper mot det.
Linda Rasten siterer Vi trenger nye navn av NoViolet Bulawayo (side 218)
14:14, 17. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Og da de spurte oss hvor vi kom fra, vekslet vi blikk og smilte, blyge som barnebruder. De sa, Afrika? Vi nikket ja. Hvilken del av Afrika? Vi smilte. Er det den delen hvor gribber venter på at utsultede barn skal dø? Vi smilte. Hvor folk løper rundt nakne? Vi smilte. Den delen hvor de massakrerte hverandre? Vi smilte. Er det der den gamle presidenten drev med valgfusk og folk ble torturert og drept og en hel haug av dem ble satt i fengsel og alt, der hvor de dør av kolera -å herregud, ja, vi har sett landet ditt, det har vært på nyhetene.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
