Vent til våren, Bandini!
av John Fante (forfatter) og Johan Borgen (oversetter).
Gyldendal 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sorgmunter roman om tolv år gamle Arturo Bandini, John Fantes alter ego og gjennomgangsfigur i fire romaner, og hans familie. Familien Bandini er italienske immigranter i USA. Det er vinter. Familien er i ferd med å gå i oppløsning. Arturo hater faren, fordi han søker trøst utenfor hjemmet, og han hater moren, fordi hun lar seg tråkke på. Han er heller ikke så sikker på seg selv som han gjerne vil ha det til. Lojaliteten hans slites i alle retninger, samtidig som han sliter med et litt for stort ego. Romanen er filmatisert. Dette er den første romanen i kvartetten om Arturo Bandini.
Omtale fra forlaget
Bøkene i Den gule serie kom ut i perioden 1929 til 1959 og omfatter i alt 101 titler. Serien ble redigert av Sigurd Hoel, som hadde et uttrykt ønske om å tilby norske lesere oversettelser av de mest betydelige verkene i sin samtid. Ettertiden har vist hvor godt Hoel hadde fininnstilt sitt sikte. Det var f.eks. her Franz Kafka og Ernest Hemingway ble oversatt til et annet språk for første gang. Vent til våren, Bandini! (1938) kom ut i Den gule serie i 1940. Romanen var John Fantes debut, og den skildrer en italiensk innvandrerfamilie i deres daglige strev for å få endene til å møtes. Faren, Svevo Bandini, er en fattig og drikkfeldig murer som sliter seg gjennom en vinter med få oppdrag. Men en stor del av historien er fortalt gjennom sønnen Arturos øyne, den bøllete drømmeren som lengter etter våren og kjærligheten. Vent til våren, Bandini! er et usentimentalt innsyn i outsiderens kammer, en nådeløs beretning fra utkantens USA. Boken ble filmatisert i 1989 med Faye Dunaway og Joe Mantenga i hovedrollene. John Fante (1909.1983) ble lite lest mens han levde, men bøkene hans opplevde en renessanse etter hans død. Han var et forbilde for amerikanske forfattere som Charles Bukowski, Richard Ford, Tobias Wolff og Raymond Carver, og en av forløperne til litteraturen som har blitt betegnet som «dirty realism». Foruten et lite knippe romaner og noveller, skrev Fante også manus til en rekke mindre kjente filmer i Hollywood fra 1930- til 1960-tallet.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788205275300
EAN 9788205275300
Serie De ti beste fra den gule serie
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 218
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 16 8 0 0 0Bokomtaler
Ein liten skatt av ei bok. John Fante var son av fattige italienske immigrantar, og brukar nok sin eigen bakgrunn som modell for denne forteljinga. Arturo Bandini er tolv år, har 2 yngre brødre og ei superreligiøs og til tider apatisk mor. Faren Svevo er murar, men det er midt på vinteren og dårleg med murararbeid, og dermed trange kår i heimen. Svevo får likevel oppdrag hjå ei rik dame i byen for å sjå på ein peis, men det viser seg at dama er meir opptatt av peisen til Svevo.
Arturo har, i tillegg til vanskane i heimen, også stort sett vanskar ellers også. Han prøver å fange interessa til Rosa, ei av jente på skulen, men det gjeng ikkje så bra. Han spekulerer også mykje over religiøse spørsmål, om synd og syndsforlatelse og slikt. Det einaste som held han oppe er draumen om å bli baseball-spelar.
Det er eit enkelt, men likevel fantastisk språk i boka. Elendet og fattigdomen blir skildra på ein usentimental men likevel nesten poetisk måte. Personskildringane er også strålande. Utan store fakter viser Fante fram kor kort veg det er mellom gode forsett og dårlege val. Der er også ein viss humor i boka, dette viser seg til dømes når Fante, slik eg opplever det, kritiserer katolisismen.
Men var Fante likevel religiøs? Dio cane sver Svevo i starten av boka, «Gud er ein hund». Det er nok meint som gudsspott frå Svevo sin side. Likevel er det ein hund som bidrar til at ting betrar seg litt mot slutten av boka. Let Fante Gud tre inn i forteljinga i form av ein hund, eller er det ein ny spott frå Fante sjølv? Uansett opplevde eg det som eit genial element i avslutninga av historia.
Dette er ei av fire bøker om Arturo Bandini, bøkene er kjende som «Bandini-kvartetten». Eg kjem garantert til å lese dei andre tre også.
Sterk oppvekstroman fra de harde trettiåra.
Selv om romanene til John Fante har fått preg av kultklassikere, synes jeg Vent til våren, Bandini er vel verdt å lese. Forfatteren bruker sterke språklige virkemidler for å dramatisere de harde vintermånedene som ungdommen Arturo og hans italiensk-amerikanske innvandrerfamilie utsettes for et sted i Colorado. Arturo selv er full av motsetninger. Likevel virker historien troverdig, og tittelen gir oss et lite håp om at det nok skal gå bedre. (Tre bind følger!).
Arneberg forlag har tatt med seg Sigurds Hoels instruktive forord fra Gyldendals 1940-utgave. Forlaget har også brukt Johan Borgens gode oversettelse fra den gang. Her og der virker teksten likevel noe modernisert. En artig feil går igjen et par ganger. Borgen har nok ikke vært helt fortrolig med katolske bønner: «Hail Mary full of grace» som vanligvis oversettes med «Maria full av nåde» er i denne boka blitt til «Maria full av ynde»! Det er ikke helt det samme.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Hilde Berg Nesse
Stian B. HopeSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Vent til våren, Bandini! av John Fante (side 18)
17:14, 13. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Hans navn var Arturo, men han avskydde det og ville kalles John. Etternavn Bandini, men han ønsket det var Jones. Mor og far italienere, men han ønsket de hadde vært amerikanere. De bodde i Rocklin, Colorado, ti tusen innbyggere, men han ønsket han bodde i Denver, fire mil borte. Han var fregnet i fjeset, men han ville være ren. Han gikk på katolsk skole, men han ville gått på alminnelig skole. Han hadde en pike som het Rosa, men hun avskydde ham. Han var korgutt, men han var en dævel og avskydde korgutter. Han ville gjerne være snill gutt, men han var redd for å bli snill gutt, fordi han var redd vennene hans ville kalle ham en snill gutt. Han var Arturo og var glad i sin far, men han levde i redsel for den dag han ville være så stor at han kunne dra til faren.
Jostein Røyset siterer Vent til våren, Bandini! av John Fante (side 154)
17:21, 13. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Jumbo kom settende ut av tykningen. Den hadde en død fugl i munnen, en svært død fugl. Den hadde vært død i mange dager.
"Den fordømte bikkja!" sa Bandini.
"Det er fin bikkje det, pappa. Den er litt fuglehund."
Kristin_ siterer Vent til våren, Bandini! av John Fante (side 121)
08:07, 10. august 2011 1 har det som favoritt.
"Jeg må ikke glemme å betale Dem," sa hun. Hundre dollar. Han talte dem og stakk dem i baklomma. "Er det nok?" spurte hun. Han smilte. Hadde han ikke trengt disse pengene, ville ikke en million vært nok.
Harald K siterer Vent til våren, Bandini! av John Fante (side 202)
22:26, 30. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Det hadde ikke falt snø siden jul. Sola var vill, gul av raseri på himmelen, hevnet seg på en fjellverden som hadde sovet og frosset mens den var vekk. Snøhylstrene datt fra poplene rundt plassen, falt til jorda for å leve et kort øyeblikk inntil den gule kjeften der oppe på himmelen lepjet dem i seg. Det oste av bakken, dampen drev av jorda og ble vekk.
Ann-Elin siterer Vent til våren, Bandini! av John Fante
14:44, 15. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Arturo Bandini var temmelig sikker på at han ikke ville komme til helvete når han døde. Til helvete kom en når en begikk en dødssynd. Han hadde begått mange, trodde han, men skriftemålet hadde reddet ham. Han kom alltid til skrifte i tide - det vil si før han døde. Og han banket i bordet hver gang han tenkte på det - han ville alltid sørge for det i tide - før han døde. Derfor var Arturo temmelig sikker på han ikke ville komme til helvete. Av to grunner: skriftemålet, og det faktum at han var god til å løpe.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Den gule serie er ei samling av litteratur som vart gitt ut av redaktør Sigurd Hoel.
Fleirbindsverk eg har starta på, men ikkje fullført enno.
Tel ikkje med krim-seriar o.l.
Lista er meint som ei hugseliste for eigen del.
Sortert etter kor truleg det er at eg kjem til å lese fleire bøker i verket.
Kvart punkt i lista er den første boka eg las av det aktuelle verket.
Verk som er sjekka ut av lista:
- Napoli-kvartetten av Elena Ferrante
- Slåttekar i himmelen og dei tre påfølgande bøkene i Edvard Hoem sin slektskrønike.
- Nattens brød av Johan Falkberget
Andre utgaver
-
1.
-
2.
