Omtale fra forlaget
I denne nå moderne klassikeren undersøker den internasjonalt anerkjente forfatteren Ian Buruma hvordan Tyskland og Japan har forsøkt å komme over eller forsone seg med sine handlinger under andre verdenskrig - en krig de så brutalt startet og ydmykende tapte, mens de begikk fryktelige krigsforbrytelser underveis.
Buruma reiser til begge land, til Berlin og Tokyo, Hiroshima og Auschwitz. Her møter han dem som både er bemerkelsesverdig ærlige om fortiden og dem som mener at det å ta ansvar er en for stor byrde. Noen vil bare glemme alt, mens andre vil bruke erfaringene etter krigen til å advare og arbeide for at noe lignende aldri mer må skje. Buruma undersøker disse ulike måtene å forholde seg til krigen på, og hvordan de to landene på svært forskjellig vis har forholdt seg til fortidens grusomheter. De har ført til ulike politiske bevegelser, ulik politikk, litteratur og kunst.
Nå, mer enn sytti år etter krigens slutt, mener han at Tyskland for det meste har klart å forsone seg med sin mørke fortid, mens Japan fortsatt er sterkt preget av historiske hendelser som for lengst burde vært håndtert. Boka er en svært ærlig, men samtidig ømfintlig beskrivelse av hvordan noen mennesker tar ansvar og noen forsøker å unnslippe vekten av skyld
Forlag Press
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788232800926
EAN 9788232800926
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 347
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg leste "År null" (om 1945) av samme forfatter, og ble imponert, men syntes samtidig at språket var litt tamt. "Vekten av skyld" ble skrevet i 1994, men kom ikke på norsk før i 2016. Dette er en bedre bok.
Buruma skrev boken da det fortsatt fantes mange sentrale tidsvitner til andre verdenskrig i Tyskland og Japan. Han drar til landene, besøker minnesmerker og sentrale steder, snakker med folkene, går dessuten til tekstkildene og trekker sine konklusjoner. Hovedpoenget hans er ikke så overraskende for historieinteresserte lesere. Tyskerne har kommet langt i sin bearbeidelse av årene 1933-45. Japanerne har en annen tilnærming til sine mørke år (1931-45), og den offentlige skyldinnrømmelsen fra landets politiske elite er vanskeligere å få øye på. Buruma forklarer hvorfor det er slik - en av grunnene er at japanerne ikke har sitt Auschwitz, deres sentrale geografiske sted fra krigsårene er Hiroshima, hvor japanerne var ofre, ikke aggressorer. Selv den japanske "Voldtekten av Nanjing" (google hvis du har mage til det) blekner mot atombombene. Turene hans til tyske Passau og nettopp Hiroshima er blant de beste partiene i boken, hvor Buruma fletter sammen krigsarv og samtidsreportasje.
Nødvendig bok som nyanserer, forklarer og ikke minst gir mange gode film- og lesetips.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket