Vekten av skyld

krigsminner i Tyskland og Japan

av (forfatter) og Christian Rugstad (oversetter).

Press 2016 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.75 (4 terningkast.)

11 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

I denne nå moderne klassikeren undersøker den internasjonalt anerkjente forfatteren Ian Buruma hvordan Tyskland og Japan har forsøkt å komme over eller forsone seg med sine handlinger under andre verdenskrig - en krig de så brutalt startet og ydmykende tapte, mens de begikk fryktelige krigsforbrytelser underveis.

Buruma reiser til begge land, til Berlin og Tokyo, Hiroshima og Auschwitz. Her møter han dem som både er bemerkelsesverdig ærlige om fortiden og dem som mener at det å ta ansvar er en for stor byrde. Noen vil bare glemme alt, mens andre vil bruke erfaringene etter krigen til å advare og arbeide for at noe lignende aldri mer må skje. Buruma undersøker disse ulike måtene å forholde seg til krigen på, og hvordan de to landene på svært forskjellig vis har forholdt seg til fortidens grusomheter. De har ført til ulike politiske bevegelser, ulik politikk, litteratur og kunst.

Nå, mer enn sytti år etter krigens slutt, mener han at Tyskland for det meste har klart å forsone seg med sin mørke fortid, mens Japan fortsatt er sterkt preget av historiske hendelser som for lengst burde vært håndtert. Boka er en svært ærlig, men samtidig ømfintlig beskrivelse av hvordan noen mennesker tar ansvar og noen forsøker å unnslippe vekten av skyld

Bokdetaljer

Forlag Press

Utgivelsesår 2016

Format E-bok

ISBN13 9788232801091

EAN 9788232801091

Omtalt tid Etterkrigstiden

Omtalt sted Japan Tyskland

Språk Bokmål

Sider 347

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 1 2 0 0 0

Bokomtaler

Jeg leste "År null" (om 1945) av samme forfatter, og ble imponert, men syntes samtidig at språket var litt tamt. "Vekten av skyld" ble skrevet i 1994, men kom ikke på norsk før i 2016. Dette er en bedre bok.

Buruma skrev boken da det fortsatt fantes mange sentrale tidsvitner til andre verdenskrig i Tyskland og Japan. Han drar til landene, besøker minnesmerker og sentrale steder, snakker med folkene, går dessuten til tekstkildene og trekker sine konklusjoner. Hovedpoenget hans er ikke så overraskende for historieinteresserte lesere. Tyskerne har kommet langt i sin bearbeidelse av årene 1933-45. Japanerne har en annen tilnærming til sine mørke år (1931-45), og den offentlige skyldinnrømmelsen fra landets politiske elite er vanskeligere å få øye på. Buruma forklarer hvorfor det er slik - en av grunnene er at japanerne ikke har sitt Auschwitz, deres sentrale geografiske sted fra krigsårene er Hiroshima, hvor japanerne var ofre, ikke aggressorer. Selv den japanske "Voldtekten av Nanjing" (google hvis du har mage til det) blekner mot atombombene. Turene hans til tyske Passau og nettopp Hiroshima er blant de beste partiene i boken, hvor Buruma fletter sammen krigsarv og samtidsreportasje.

Nødvendig bok som nyanserer, forklarer og ikke minst gir mange gode film- og lesetips.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Var i tvil om jeg skulle lese denne, selv etter 30-40 sider da jeg har lest så meget om annen verdenskrig samt dens konsekvenser, de siste årene. Men etterhvert fanget boka min interesse mer enn forventet. Det er en slags hybrid mellom en reiseskildring, en moralsk/politisk diskusjon og en historiebok, men det passer her. Og den gir en god innsikt i Japansk etterkrigsmentalitet, noe som sjelden blir beskrevet så grundig som her. Interessant.

Dessverre er Ian Buruma er ganske så fordømmende i beskrivelsen av mange av hans intervjuobjekter, i noen tilfeller er det velbegrunnet; men i andre tilfeller synes jeg det blir tåpelig; for eksempel da han legger vekt på utseendet til folk, slik som at en ganske så OK tysk politiker er "fet og frikantet i formen" og at han "svetter" og er "tydelig bondsk i sitt vesen" (husker ikke de akkurate ordene), når det ikke har noenting med temaet han diskuterer med ham. Mange eksempler på dette. Og det trekker boka ned, det er nesten slik at jeg kvier meg når jeg tenker på hvor arrogant og vulgær intervjuobjektene må synes Ian Buruma er, når de i ettertid leste boka hans. Som sagt er mye av kritikken, særlig av hyklerske og samvittighetsløse eks-soldater og den slags på sin plass, og Buruma er en intelligent fyr med en enorm historiekunnskap; så han kan ta seg en del friheter, men jeg synes han både er ufin og umoden i en hel del tilfeller. Også da han fordømmer enkeltpersoner som åpenbart har en moralsk samvittighet for hva deres hjemland gjorde under krigen, men som forfatteren mener "føler skyld og skam av feile grunner" for eksempel at de er for venstreradikal og dermed bare ønsker å ha den motsatte holdningen av hva de konservative står for. Jeg skjønner at forfatteren ønsker å belyse hvordan den politiske innstillingen har mye å si for hvordan en reflekterer over landet sitt, men jeg synes han tar den for langt i flere tilfeller, da det tross alt er snakk om enkeltpersoner og ikke store "generelle trekk" - forfatteren generaliserer for mye. Det er for mye historie og menneske-møter involvert i boka til at en kan være like så subjektiv som for essay-sjangeren til dels tillater til at jeg kan akseptere dette.

Noen av setningene er litt knøvlete slik at man må stusse på dem, særlig når for eksempel verbet er skrevet i feil bøyningsform. Det er gjort en god oversetningsjobb, men de burde ha dobbeltsjekket for skrive/setningsfeil før de sendte boka til trykk. Men ikke misforstå; det er ikke overskyggende for leseopplevelsen.

Til tross for kritikken min var det mye gode innsikter og refleksjoner i "Vekten av skyld", den gir interessant innsikt i vanlige japanernes og tyskernes mentalitet til fortiden og tabuer, samt deres samfunns oppfatninger og politikk; særlig var dette interessant når det gjaldt Japan. Men: en del ting irriterte meg, noe jeg på en måte forventet ettersom Buruma's "År null" også hadde noe av den litt for subjektive innstillingen til hva han skrev om, i motsetning til for eksempel Keith Lowe's salgssuksess "Råskapens Europa" som omhandler noe av det samme som "År null" men er (i mine øyne) adskillig mer solid og mindre "øyensynlig morbid" enn Buruma's bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Warszawa '44 - ofret av Stalin, slaktet av Hitler" av Norman Davies
  • "Første verdenskrig - en kort historie" av Norman Stone
  • "Ung gigant - Winston Churchill og opptakten til første verdenskrig" av Jon Hustad
  • "Jernteppet - undertrykkelsen av Øst-Europa 1944-1956" av Anne Applebaum
  • "En amerikansk slaves liv - selvbiografi" av Frederick Douglass
  • "Den store krigen" av Nils Arne Sørensen
  • "Herr Cevdet og sønnene hans" av Orhan Pamuk
  • "Poltava - fortellingen om en hærs undergang" av Peter Englund
  • "År null - en fortelling om 1945" av Ian Buruma
  • "Ardennene 1944 - Hitlers siste sjansespill" av Antony Beevor
  • "Det svenske sviket - 1940-1945" av Eirik Veum
  • "Krig og terpentin" av Stefan Hertmans
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver