Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle like romanen Til bølgene av Ida Løkås like godt som hennes debutroman som jeg skrev om i innlegget:

Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Den kritikerroste romanen Det fine som flyter forbi vil alltid han en plass i livet mitt fordi begynnelsen beskriver hvordan jeg opplevde arbeidssituasjonen da jeg leste den. Mye er forandret etter januar 2013; til det bedre. Samtidig er det slik at all motgang i livet er læring når en får det på avstand. Men det ser en ikke når en er midt oppe i en opplevd deprimerende tilværelse.

Til bølgene som ble gitt ut i august 2016 av Forlaget Vigmostad & Bjørke og er på 173 sider. Utgaven jeg har lest er et lesereksemplar. Selv om handlingen i Det fine som flyter forbi og Til bølgene ikke kan sammenlignes, ser også i hovedpersonen i Til bølgene at «det fine flyter forbi» - livet står på en måte «på vent».

Romanen begynner slik:

«Det er høst, men jeg kan ikke huske at det har vært sommer. Det har regnet i flere uker. Kanskje til og med i flere måneder. Men nå har skylaget revnet, og streker av sol skjærer seg gjennom lufta.
Jeg står ute i hagen for siste gang og lytter til skogen som synger. Lener hodet bakover og ser en fugleflokk fly over himmelen. Jorda surkler under støvlene idet jeg begynner å gå. Det er som om bakken prøver å holde meg igjen. Selv med stokken i den høyre hånden er hvert skritt en utfordring, og med ustøe steg stavrer jeg meg opp på terrassen der jeg blir stående og hvile.
Det lyser fra stuevinduene i huset jeg lenge har tenkt på som mitt. Den grove arbeidslampa er skrudd på og fyller rommet med en varm glød. Det er nesten helt tomt nå. Gardinene tatt ned. Møblene solgt. Alt som står igjen, er hauger med pappesker.»

Hovedpersonen er Zahl. Huset han har bodd i har vært eid av tvillingbroren Sigbjørn, og var en gang bestemorens hus. Nå må Zahl flytte hjem til faren igjen. I motsetning til Sigbjørn som er gift, har barn og er i jobb, er Zahl ikke i stand til å jobbe etter en ulykke i tenårene. Det å flytte hjem til faren gjør at han blir enda mer isolert enn han har vært. Men endringen skjer når den gamle legen han har gått hos pensjonerer seg, og den nye legen begynner å stille spørsmål ved om det er nødvendig at Zahl tar de sterke smertestillende tablettene.

Det tok noen sider før historien i romanen Til bølgene vekket min leselyst. Men etter noen sider fikk jeg lyst til å vite mer om Zahl og hans livshistorie, og ikke minst hvordan det ville gå med han videre i livet. Til bølgene er en samtidsroman, og den inneholder et tema som dukker opp i samfunnsdebatten med jevne mellomrom: unge uføre som havner utenfor samfunnet. De gjennomfører ikke studier og er ikke i jobb. Livet har stagnert i et samfunn der det å være i arbeid er en suksessfaktor.

Skaden Zahl fikk har begrenset livet hans. Samtidig er det noe trygt med å ha det slik han alltid har hatt det. Menneskene rundt han har akseptert at dette er livet til Zahl. Eller; de er for nær til å legge press på han for å sjekke ut om det kan være en mulighet for en endring av tilværelsen. Det er da den nye legen som har den nødvendige distanse, men også har en rolle som forplikter til å sette i gang en prosess – for å få Zahl til selv å se at det finnes en annen mulighet enn det livet han lever nå. Hun er klok nok til å forstå at det tar tid å endre en livssituasjon. En barndomsvenn som flytter hjem blir også et positivt innslag i livet til Zahl.

Jeg likte den nye romanen til Ida Løkås og er spent på hvordan kritikerne vurderer den.

Omtalen er kopi av et dette blogginnlegget

Zahl har på eit vis fanga seg sjølv på øya si, og samstundes satt seg sjølv fast i tida. Sidan han i ungdomsåra var involvert i ei ulykke har han blitt buande på øya si mens dei fleste andre har flytta og kommet seg vidare i livet. Han går med stokk, han haltar, er ikkje arbeidsfør og har med tida bygd opp ein enorm motstand mot å forlate øya; så, der bur han, lever stort sett som ein einstøing utan noko nettverk. Så skjer det ein rekke "småting" som tvingar han til å gå vidare i livet, sjølv om han ikkje kjenner seg klar for dette. Han vil ikkje at noko skal endrast. Ufrivillig vert huset han bur i solgt (storebrorens valg) og han må flytte inn med far sin. Så går legen av med pensjon og den nye doktoren utfordrer han på fleire måtar enn han takler, eller? Og - ein barndomsvenn dukker opp igjen på øya; flytter tilbake. Attpåtil byggest det tunnel til øya hans no. Fleire folk kjem kanskje til å komme. Er det slutt på einsemda no? Kommer han seg vidare i livet?

Som Løkås sin forrige bok, har også denne en sårhet i seg og rører noe i meg. Den er godt skrevet og ga meg en god leseopplevelse.

Dette er en bok med et positivt budskap. Egentlig skjer det lite spesielt her, Det er dagligdagse, trivielle gjøremål det fortelles om.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen Zahl er en mann på 32 år. I ungdommen ble han utsatt for en stupeulykke som han aldri har kommet seg helt over. Fremdeles bruker han stokk når han skal gå, og han får sterke smertestillende tabletter. Zahl bor på en øy der man på ta ferge for å komme inn til byen som ligger på fastlandet. Nå er man i ferd med å bygge en undersjøisk tunell som skal erstatte fergen. Zahl har en tvillingbror, Sigbjørn. Mens Zahls liv har gått helt i stå, har Sigbjørn, som bor inne i byen, kone og to barn. Zahl har i noen år bodd for seg selv i gården ”gamlestue”, men nå har Sigbjørn som er odelsgutten til det hele, bestemt at dette huset skal selges. Slik at Zahl, da handlingen starter, er i ferd med å flytte hjem til hovedhuset der faren bor. Sigbjørn hevder at nå er det på tide at Zahl starter på et nytt liv inne i byen. Zahl motsetter seg dette sterkt. I ledige stunder (som det egentlig er mange av) driver han med utstopping av fugler.

Øyas gamle lege går av med pensjon, og en ny kvinnelig lege overtar i hans sted. Hun setter et stort spørsmålstegn ved Zahls utstrakte pillebruk. Prøver som blir tatt tilsier ikke at dette skulle være nødvendig, og hun vil ikke skrive ut nye resepter. Et stort misforhold oppstår mellom henne og pasienten.

Zahl blir nødt til å rasjonere på bruken av de tablettene han allerede har, og oppdager til sin forundring at dette går greit. Selv stokken som han i mange år nå har støttet seg til, er kanskje heller ikke helt nødvendig. En tidligere ungdomsvenninne av Zahl, Kathrine, har kommet hjem til øya. Hun er utdannet dyrlege og har tekt å åpne praksis her. En dag ligger en stor mengde fugler på bakken. Zahl kontakter Kathrine, men hun kan ikke gi noen fornuftig forklaring på hvorfor dette har skjedd. Dette blir opptakten til mer kontakt mellom Zahl og Kathrine. De feirer nyttår sammen, og da Zahl kommer hjem neste morgen, finner han faren sin død i stolen foran TV. Det kan virke som om faren har ventet på at dette skal skje. I lang tid har han kvittet seg med den ene etter den andre av eiendelene sine. Etter begravelsen komme Kathrine med en gave til Zahl En av hundene hennes har fått valper, en valp blir overrakt til Zahl. Også Sigbjørn kommer med en god nyhet. Det har gått opp for ham at det kanskje ikke er til Zahls beste å måtte flytte til byen og starte på nytt. Han tilbyr Zahl å ta over gården. Sigbjørns sønn, Birk, viser stor interesse for onkelens utstopping av fugler. Birk vil gjerne tilbringe tid sammen med Zahl. Men den beste kameraten hans heretter blir nok den lille valpen som har fått navnet Kompis. Midt oppe i det hele ser det ut til at Zahl helt har glemt smertene sine.

Hva denne boka egentlig vil fortelle? Kanskje at veien fra et traurig til et godt og lykkelig liv egentlig kan være ganske kort. Er man i harmoni med omgivelsene sine og har man noe meningsfullt å drive med, er dette kanskje alt som skal til

Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i

Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!