Omtale fra forlaget
Sebastian von Eschburg vokser opp i en gammel adelsfamilie der barn verken skal ses eller høres. Han er åtte år da han første gang får spise middag sammen med foreldrene, og ti da han blir plassert på kostskolen hvor både faren og bestefaren gikk. En kveld mens han er hjemme på sommerferie, våkner Sebastian av et smell. Faren har skutt seg. De neste årene begraver Sebastian seg i kostskolens bibliotek. Som voksen prøver han å finne et fotfeste i kunsten. Med fotografier og videoinstallasjoner vil han vise at virkelighet og sannhet er to ulike ting. Alt handler om skjønnhet, sex og menneskets ensomhet. Da Sebastian von Eschburg blir tiltalt for å ha drept en ung kvinne, tar den hjertesyke, sigarillodampende advokaten Konrad Biegler på seg forsvaret. Ved å hjelpe kunstneren ser Biegler en mulighet til å redde seg selv. Men hvordan forsvarer man en mann som mener det er likegyldig om han har slått ihjel eller ikke? Ferdinand von Schirachs nye roman Tabu byr på et spennende rettsdrama med uventede vendinger, skrevet i forfatterens umiskjennelige kortfattede stil. Men det er også mye mer: Schirach har denne gang skrevet en poetisk og berørende roman om et helt liv. «Mesterlig.» (Terningkast 6) Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Strålende. Nok en sterk og viktig roman fra en av Tysklands beste forfattere.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen «Den er både i stil og tema fullt på høyde med det beste som er skrevet av tyskspråklig litteratur i det forrige århundre.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Jeg imponeres av det lette, klare og knappe språket som bygger opp mye undertekst - som Ernest Hemingway, som Raymond Carver.» Astrid Fosvold, Vårt land «Stilsterk roman om kunst, liv og rettferdighet ... oppleves som en klassiker allerede fra første side.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Jeg nyter også forfatterens korthugde setninger, klinisk fri for klisjeer og unødvendige ord.» (Terningkast 5) Jon Åge Fiskum, Trønderavisa «Om noen forfattere heter det at de ikke kan skrive dårlig, selv om de prøvde. Ferdinand von Schirach hører til dem, og overbeviser igjen i språk, persontegninger og evne til sterk scenisk fremstilling, men fremfor alt ved sin vilje til å reise viktige allmennmenneskelige spørsmål. ... Rystende og rørende kunstnerportrett i velkomponert sjangerblanding.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «En vidunderlig bok som utelukkende består av klare, slanke og kloke setninger som bukter seg og trekker med seg leseren på sin vei mot skjønnhet.» Der Spiegel «Ferdinand von Schirachs mest modne og mest spennende bok.» Sonntagszeitung «Innholdsmessig dyptloddende og sjokkerende. Stilistisk avkjølt og distansert. Og samtidig vanvittig inntrengende og autentisk.» Emotion
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205460843
EAN 9788205460843
Språk Bokmål
Sider 213
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En meget interessant bok og en positiv overraskelse fra en forfatter jeg ikke visste noenting om. På bare 213 sider klarer Ferdinand von Schirach å berøre meg med sine personer, med et strengt, knapt og lettfattelig språk.
Sebastian har ingen lett oppvekst, og han sliter med å forstå sammenhengen mellom virkelighet og sannhet. For hva er egentlig sannhet, og hva er virkelighet, - og hvordan opplever alle mennesker sannheten og virkeligheten? Et tema som kan gi mange tanker og perspektiver på fantasi, oppfatninger, skjønnhet, sannhet og virkelighet, - lover, regler og rettssystem, - oppvekst, relasjoner, ensomhet og levd liv.
Sofia er en viktig kvinne i boka. Jeg vil sitere et lite avsnitt fra side 72:
"Du forstår, Sebastian, Goya blottstilte sin tids menn med dette bildet: De stirret nå på en naken kvinne, ikke på engler eller gudinner. De hadde ingen unnskyldning lenger. Dermed var det disse mennene som ble nakne, ikke Maja," sa Sofia.
En annen viktig person i siste del av boka er advokaten Biegler, en meget fornøyelig, direkte og frittalende mann som aldri later som han er noe annet enn han er eller liker noe han ikke liker.
Et sitat fra side 143:
Elly foreslo at han skulle ta med blomster til den nye sekretæren, men han avslo det. "Blomster er åpne kjønnsorganer, sånt noe gir jeg ikke bort, særlig ikke til en ung kvinne," sa han.
Boka får en femmer av meg.
En eller annen gang skjønte jeg at mennesket bare tilhører seg selv. Ikke noen gud, ikke noen kirke, ikke noen stat - bare seg selv. Det er menneskets frihet. Den er skjør, denne friheten, ømfintlig og sårbar.