Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Restene av et forkullet lik blir funnet på Runa, en øy i Hebridene. Rettsmedisiner David Hunter får i oppdrag å undersøke levningene. Han oppdaget at Luna er langt fra noen idyll, og blir overbevist om at en oppklaring av saken vil være nøkkelen til øyas mange mørke hemmeligheter. I mellomtiden blåser det opp til storm, og øyboerne mister all forbindelse med fastlandet, mens en morder prøver å skjule sine spor. Dette er den andre boken om David Hunter.
Omtale fra forlaget
På en forblåst øy ytterst i Hebridene finner man de forkullede restene av et menneske, i et hus som er urørt av flammer. Ny sak for rettsmedisiner David Hunter. Rettsmedisiner David Hunter tilkalles til Runa, en forblåst øy ytterst i Hebridene. Der, i en forfallen bygning, venter de forkullede restene av det som en gang har vært et menneske. Men i haugen av aske og bein finner han to uskadde føtter og en hånd. Selve værelset er også urørt av flammer. Hvordan kan slikt skje? Politiet ønsker å avskrive det hele som en ulykke, men Hunter er overbevist om at det dreier seg om drap. Han innser snart at Runa langt fra er noen idyll, og at det oppbrente liket bare er en av øyas mange mørke hemmeligheter. Situasjonen blir ikke bedre da det blåser opp til storm og øyboerne mister all forbindelse med fastlandet .; mens en desperat morder med alle midler prøver å skjule sine spor.Simon Beckett er frilansjournalist for blant annet The Times, The Daily Telegraph, The Independent on Sunday og The Observer. Gyldendal har tidligere utgitt Dødens kjemi, som er den første boken i serien om David Hunter.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788205374720
EAN 9788205374720
Serie David Hunter (2)
Genre Krim
Omtalt sted Skottland
Språk Bokmål
Sider 339
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er den andre av foreløpig bare to oversatte bøker av Simon Beckett. Jeg ga den første - Dødens kjemi -terningkast 5, men jeg liker denne enda bedre. At terningkastet likevel stopper på en femmer er bare fordi skalaen ikke går lenger for slike rene krimbøker.
Jeg har etter hvert konstatert at i bøker som fortelles i førsteperson, er det nær sammenheng mellom hvor godt jeg liker jeg personen og hvor godt jeg liker boka. Så noe av min begeistring kan tilskrives god kjemi med bokas jeg-stemme, rettsantropologen David Hunter.
Boka forener på en god måte thrilleraktig spenning med det klassiske krim-oppsettet med et begrenset antall mennesker på et isolert område. Ytre Hebridene er for øvrig en type miljø som egner seg ypperlig.
Jeg skrev om den forrige boka hans at avslutningen var som en topptur på fjellet: stadig tror man at man er på toppen, men så viser det seg å være enda en topp til. Det gjelder i minst like stor grad i denne boka – de siste minst 50 sidene, og helt fra til (for ikke å si forbi) siste punktum.
Stort bedre kan det ikke gjøres.
Krimromaner jeg har lest de siste åra der handlinger foregår på øyer i vest og/eller vanskelig tilgjengelige steder i vest. For eks. Shetland, Island og steder som blir/er utilgjengelige pga for eksempel tidevann etc. Eller steder i vest som bare er sære...
Tidsmessig foregår romanene på lista i vår samtid sånn cirka.
Lista er ordna alfabetisk og seriene er ordna i handlingens kronologiske rekkefølge.