Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka forteller Kai Zahl, grunnleggeren av Dissimilis, om gledene og sorgene ved å ha et barn som er psykisk utviklingshemmet. Han oppdaget i voksen alder at han selv har en feil på sitt kromoson 22, en genfeil som ble overført til hans sønn Børge. Han reflekterer rundt spørsmålet om det av og til kan være riktig å velge bort livet.
Omtale fra forlaget
"Jeg er for selektering. Foreldre må kunne bruke genteknologi for å velge å ikke føde barn med alvorlige sykdommer." Kai Zahl har i hele sitt liv slåss for at psykisk utviklingshemmede skal synes og aksepteres som alle andre. Hans enkle, musikalske oppfi nnelse og gruppen Dissimilis har forbedret livene til psykisk utviklingshemmede over hele verden. Nå har Kai Zahls eget liv utfordret ham. Nylig ble det oppdaget at han har en feil på sitt kromosom 22. Genfeilen ble overført til hans sønn Børge som ble psykisk utviklingshemmet. Hva med familiens neste generasjoner? Og hvordan skal foreldre forholde seg til foster med arvelige sykdommer? Kan det være riktig å velge bort livet? Dette er den personlige fortellingen om gledene og sorgene ved å ha et barn med spesielle behov. Nok en gang sier Kai Zahl det vi andre bare tør tenke.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788282051569
EAN 9788282051569
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Kai Zahl
Språk Bokmål
Sider 232
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det burde bli obligatorisk for unge gutter og jenter å jobbe minst et år for mennesker med behov for bistand: utviklingshemmede, eldre eller andre trengende.
Det å få et utviklingshemmet barn er mye arbeid. Hele familien blir funksjonshemmet. Barnet vil for alltid kreve noe ekstra.