Omtale fra forlaget
«Jeg bruker ordene slik jeg bruker medikamenter, grafser til meg en håndfull, hiver dem i meg og håper det beste.» I denne romanen introduseres vi for Stig Sæterbakkens alter ego, Sauermugg. Boken er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangende er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste. En gripende fortelling om et menneske i eksistensiell nød, preget av stor språklig kraft, intense beskrivelser av maktens og kjærlighetens mekanismer og en god dose beksvart humor.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Lydfil
ISBN13 9788202586096
EAN 9788202586096
Serie S-trilogien (3)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketGretne mennesker, sier jeg til henne, er de eneste jeg er villig til å feste noen lit til. Og videre: grettenheten er den ene gjenværende form for redelighet. Enkelte mennesker er så glade og tilfredse at man nærmest må ta det for gitt at de går og bærer på en grufull hemmelighet. Kjøpmannen nede på hjørnet her er en slik type. En riktig luguber en, som alltid går rundt og smiler, som alltid virker strålende fornøyd og opplagt og som heller aldri sjenerer seg for å vise det...det er som han skryter hver gang han smiler. Det foruroligende er i hvert fall, etter min mening, nettop dét, at han alltid er det. Alltid munter, alltid vennligheten selv, alltid pratsom og hjelpsom og blid som en sol. I løpet av de hundre (er det hundre?) årene vi har bodd her, og han har holdt til der, har han vært i konstant perlehumør. Selv etter at han mistet alle fingrene på den ene hånden i en ulykke for noen år siden var han like blid. Jeg merker at jeg er blitt uhyre mistenksom overfor ham. At jeg rett og slett ikke har noen særlig høye tanker om ham. At jeg går og lurer på hva for noe unevnelig noe som ligger og slumrer, klar for blomstring, i hans myke, glatte trekk, som gir oppsynet hans et merkelig ungdommelig skjær, og dét på tross av alle rynkene som forteller en annen historie, om utalige års slit og utrettelige innsats for den latterlige lille virksomheten på hjørnet der. Jeg sier det: jeg ville ikke våge å plassere det minste grann av tillit i ham. Smilet hans får meg til å tenke på et knivblad som er blitt omhyggelig vasket etter ugjerningen.
Aldri er noen mann eller kvinne bedre enn den aller mest nedrige tanken som på et gitt tidspunkt passerte gjennom hodet på ham eller henne.
Verden var full av usle personer, det ga meg håp om å unnslippe straff.
Vi var i kirken en julaften, men min far sovnet, og da han våknet viste det seg at skoene hans hadde smeltet fast i varmerøret, og da ble det med denne ene gangen.
Men alle mine sorger gjorde meg på sett og vis sorgløs.
63 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketØnsker å kjøpe disse bøkene av Sitg Sæterbakken i 1. utgaver
Kan kontakte meg på: audunsem@msn.com