Omtale fra forlaget
Elio tilbringer sommeren sammen med foreldrene i et gammelt hus på den italienske rivieraen. Der slumrer han i varmen, leser, spiller piano, flørter med jentene. Men da familiens sommergjest Oliver kommer, oppstår det følelser i Elio som han ikke er forberedt på, og de to begir seg ut på et sommereventyr de aldri vil glemme. Og ditt navn er mitt er en fortelling om uventet, intens kjærlighet uavhengig av kjønn og alder. Sanselig og utilslørt skildrer Andre Aciman hva som kan skje mellom to mennesker som berører hverandre på det dypeste – og hvordan kompliserte følelser også er de enkleste. André Aciman er blitt kalt en begjærets grammatiker og en følsomhetens mester. Han har skrevet en rekke bøker, hvorav Og ditt navn er mitt (Call Me by Your Name) er den mest kjente. Filmen basert på boken kom i 2017 og fikk umiddelbart kultstatus. Boken har solgt i 750 000 eksemplarer i USA og er utgitt på over 30 språk. «Forfriskende gode romanpersoner … Romanen bak filmen Call Me by Your Name er minst like verdifull som filmatiseringen … De er vare skikkelser, samtidig nysgjerrige. De er sultne på livet på en måte få romanpersoner jeg kjenner fra den norske samtidslitteraturen, er.… disse to elskerne fortjener både hverandres og leserens beundring.» Kenneth Moe, Aftenposten «Det skjebnesvangre kjærlighetsmøtet mellom Elio og Oliver, en sommer ved den italienske rivieraen, er så utsøkt skildret at resten av verden stopper opp.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv “Denne boken er utrolig. Den menneskeliggjør kjærligheten på en virkelig mektig, vakker måte.» Time Out London “Praktfull … Denne fremragende debutromanen burde gå rett inn i kanon over store kjærlighetsromaner for alle» The Washington Post Book World “Denne romanen er hot … en usedvanlig vakker bok.» The New York Times Book Review «Acimans sanselige prosa vil treffe strenger hos alle lesere som husker tenåringskjærlighetens smertefulle intensitet – det vil si de fleste av oss.» Sunday Telegraph «Poetisk og dypt vakker.» Tatler «Like mye en fortelling om et oppdaget paradis som et tapt paradis … Enestående.» New York Times «En klagesang, en feiring, en meditasjon over lidenskapens sannhet som er nyansert og universell.» The Observer «André Acimans setninger er en komposisjon, en note etter den andre, passasjene og linjene fester seg i hukommelsen på samme måte som en sang som har tålt tidens tann.» Paper Magazine «En enestående utforskning av lengsel … Det er oppsiktsvekkende at en så forfriskende usentimental roman når en slik emosjonell dybde.» O, The Oprah Magazine «En fantastisk kjærlighetshistorie … Hver setning, hver smerte, hver eneste berusende følelse i denne vakre romanen kjennes sann.» The Seattle Times
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format E-bok
ISBN13 9788205534995
EAN 9788205534995
Serie Elio (1)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For meg ble denne for stillestående og langdryg, særlig i første halvdel. Vurderte sterkt å droppe lesingen og bare se den på Netflix, men noe fikk meg til å fortsette - den har jo fått så bra score, den er nødt for å ta seg opp. Og det gjorde den. Når den først kom ordentlig i gang ble den ganske så bra både i handling og med lettere språk. Klarer likevel ikke gi den så høyt terningkast, så lander den litt under middels.
Denne boka var veldig spesiell! Elio forelsker seg i sommergjesten Oliver på den italienske rivieraen. Skrivestilen virket litt svulstig i begynnelsen, men etter hvert kom jeg inn i den poetiske flyten. Det er mye lengsler, tvil, tankespinn og sakte tilnærmelser. Og etter hvert: heftig romantikk! Her er det både intellektuelle samtaler om litteratur og klassisk musikk, og poetiske rå og direkte beskrivelser av begjær. Gleder meg til å se filmen, jeg tror stemningen kan komme veldig godt frem i filmformat. Og forhåpentligvis får vi høre musikken som blir beskrevet i boka.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI stopped for a second. If you remember everything, I wanted to say, and if you are really like me, then before you leave tomorrow, or when you’re just ready to shut the door of the taxi and have already said goodbye to everyone else and there’s not a thing left to say in this life, then, just this once, turn to me, even in jest, or as an afterthought, which would have meant everything to me when we were together, and, as you did back then, look me in the face, hold my gaze, and call me by your name.
Was my father someone else? And if he was someone else, who was I?
Time makes us sentimental. Perhaps, in the end, it is because of time that we siffer.
As we ambled down and emptied labyrinth of sparely lit streets, I began to wonder what all this talk of San Clemente had to do with us – how we move through time, how time moves through us, how we change and keep changing and come back to the same. One could even grow old and not learn a thing but this. That was the poet’s lesson, I presume. In a month or so from now, when I’d revisit Rome, being here tonight with Oliver would seem totally unreal, as thought it had happened to an entirely different me. And the wish born three years ago here when an errand boy offered to take me to a cheap movie theater known for what went on there would seem no less unfulfilled to me three months from now than it was three years ago. He came. He left. Nothing else had changed. I had not changed. The world hadn’t changed. Yet nothing would be the same. All that remains is dreammaking and strange remembrance.
That morning he went into town alone. Post office, Signora Milani, the usual rounds. I saw him pedal down the cypress lane, still wearing my trunks. No one had ever worn my clothes. Perhaps the physical and the metaphorical meanings are clumsy ways of understanding what happens when two beings need, not just to be close together, but to become so totally ductile that each becomes the other. To be who I am because of you. To be who he was because of me. To be in his mouth while he was in mine and no longer know whose it was, his cock or mine, that was in my mouth. He was my secret conduit to myself- like a catalyst that allows us to become who we are, the foreign body, the pacer, the graft, the patch that sends all the right impulses, the steel pin that makes us more us than we were before the transplant.
92 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket