Omtale fra forlaget
Norske tenkemåter. Tekster 2002-2016 er opprinnelig fra 2016, men kommer nå ut på nytt sammen med Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024. Til sammen gir de to utgivelsene et sentralt bidrag til forståelsen av nyere norsk idé- og mentalitetshistorie. I denne boken utforsker Terje Tvedt Norges politikk på den globale arenaen i en periode da landet feiret seg selv som en altruistisk ledestjerne i kampen mot fattigdom, og den politiske ledelsen satset enorme ressurser på å gjøre Norge til en humanitær stormakt. Nå i ettertid er det lettere å se hvordan tenkemåtene som diskuteres, illustrerer det Tvedt beskriver som kjennetegn på «den kosmopolitiske narsissist» og «den schizofrene verdensborger», og at de som styrte landet, ikke alltid forsto den verden de handlet i. Da boken først kom ut, ble den mottatt med begeistring fra en rekke anmeldere. «Ikkje minst folk som meiner det er viktig for ein nasjon å halde seg med ideal og verdiar utover den reine statsfornuft, bør setja pris på provoserande kritikarar som Terje Tvedt.» Tom Hetland, Bergens Tidende «Terje Tvedts virke i akademia og offentlighet gir profilen til en radikal intellektuell, som mer enn gjerne går til frontalangrep på de intellektuelle. Tvedts boklige og filmatiske arbeider om bistandspolitikk, norsk selvforståelse, vannets politiske kulturhistorie, klimakrise og norske krigseventyr utgjør et verkskorpus som ruver.» Freddy Fjellheim, Klassekampen «Terje Tvedt har skrevet en utfordrende og engasjerende bok. Det skal han ha ros for. Vi trenger alternative røster i et samfunn der vi blir påvirket i retning av en selvdyrkende likegyldighet. Ofte treffer han blink.» Jon Kolbein, Dagen «Med dette perspektivet og ved å bruke slike analytiske begreper får Tvedt fram nye sider ved norsk samfunnsliv. Han framhever sammenhenger og maktforhold som preger hvordan vi tenker og handler. Slik hjelper Tvedt oss til å forstå oss selv, våre selvbilder og det samfunnet vi lever i.» Kjetil Fretheim, Vårt Land «Som skribent er Terje Tvedt spennende og velformulert i sin nesten infame kritikk, og han er nesten monomant faktabasert. Mange av artiklene er slik sett lærestykker for journalister.» Rune Halheim, Aftenposten «Mest aldri på desse sidene glepp den gjennomførde, sobre og saklege tonen overfor folk som har fremja uhyrlege saker med største suffisanse og smil om leppene ... Skrivemåten er til tider nifst spennande (lesaren sukkar: 'Å nei, gjorde dei verkeleg slik!'); mange tekstar verkar som mot-noveller, anti-dømesoger.» Bjørn Kvalsvik Nikolaisen, Dag og Tid.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2024
Format Heftet
ISBN13 9788203454028
EAN 9788203454028
Omtalt tid 2000-2009 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe som insisterer på at islam-kritikk er rasisme, må ende opp med helt umulige konklusjoner som at Kemal Atatürk, den moderne tyrkiske nasjonalismens far, var rasistisk mot tyrkerne, og at Gamal Abdel Nasser, den moderne arabiske nasjonalismens grunnlegger, var rasistisk mot araberne fordi de førte en knallhard kamp mot islamismens innflytelse i sine samfunn.
I Norge er forestillingen om at menneskerettighetsideen er universelt akseptert, blitt sanksjonert også fra politisk hold. I den stortingsmeldingen som la grunnlaget for menneskerettighetenes inkorporering i det norske lovverket, slo Bondevik 1-regjeringen fast at menneskerettighetene er universelle, og at alle religioner har utviklet dem.
Meldingens forsøk på å hevde at ideen om menneskerettigheter ligger skjult i alle de store verdensreligionene, burde ført til protester fra religionsforskere og andre. I stedet ble tesen akseptert uten debatt. Norges problem er følgende: Den offentlige troen på at de eneste mulige og virkelige verdier en rasjonelt kan ha, er verdier som ligner på dem som er utviklet innenfor den nordiske velferdsstatens rammer.
Dette synet kan gi dystre perspektiver for integrasjonen av muslimske innvandrere i det norske samfunn. Men ikke nødvendigvis, fordi man må skille mellom islam og islamisme. Men det er grunn til å være pessimistisk for samfunnets utvikling hvis ikke intellektuelle og andre erkjenner at folk faktisk mener det de sier og gjør, også når de går inn for flerkoneri og steining eller avviser demokratiet og folkesuvereniteten som idé.
Mange norske akademikere og intellektuelle baserer seg på at man gjennom dialog vil nå en slags enhet der alle etter hvert forenes om de samme grunnleggende demokratiske verdier. Feilen er ikke at de tror at egne verdier er rette, men at de tror at andre så lett vil bli enige om at de er rette. Denne troen hviler blant annet på forestillingen om at islam vil kvitte seg med middelalderske trekk, omtrent slik kristendommen gjorde.
Deres hovedmål legger de ikke skjul på: Å etablere en islamsk stat, senere et kalifat for alle muslimer, inkludert i Europa, hvor sharia skal være loven. De har en total visjon for samfunnet, som samtidig er en total negasjon av det vestlige demokratiet.
Filmen viser tydelig at Det muslimske brorskap og de som er enige med dem, forkaster ideen om at menneskerettighetene er universelle. Guds lov er overordnet menneskerettighetene, og bare de ideene som er forenlig med sharia, og begrunnet i henhold til den, kan aksepteres. Menneskerettighetene som system oppfattes selvsagt som et produkt av vestens kulturelle historie, og derfor som en trussel, ja, som djevelens verk.
25 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket