Omtale fra forlaget
Dette er en historie om en etterforsker og hans samvittighet. Den belyser en av de største politiskandaler i Norge noensinne. 14. november 2011 ble åtte år gamle Monika Sviglinskaja funnet død. Politiet henlegger saken som selvdrap. I januar 2014 varsler politioverbetjent Robin Schaefer ledelsen ved Hordaland politidistrikt om at dødsfallet kunne være et drap. Etter en omfattende rapport får Schaefer nei til gjenopptagelse av saken. Deretter varsler han politimesteren direkte i et brev: «Det dreier seg tross alt om et mulig drap på en liten jente på åtte år som har potensial til å bli oppklart.» Ingenting skjer. Tvert imot får Schaefer klar beskjed av sine overordnede om å holde seg unna saken. Hans engasjement i saken blir også kritisert av toppledelsen på et fellesmøte. I all hemmelighet kontakter han morens bistandsadvokat, Stig Nilsen. Først etter at Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen på oppdrag fra Nilsen kommer til samme konklusjon og saken havner på avisenes førstesider, gjenopptar politiet etterforskningen. I oktober 2014 pågriper politiet den samme som Schaefer hadde utpekt som mulig gjerningsmann allerede i januar. Han siktes for drap på Monika. Om forfatteren: Robin Schaefer (født 1969) er politioverbetjent ved Felles operativ enhet, Analyse- og register-seksjonen, Bergen sentrum politistasjon. Tidligere var han etterforsker ved Spesialseksjonen for etterforskning av vold og sedelighetssaker samme sted. Han har gjennomført videreutdanning i etterforskning av vold og drap og lederkandidatutdanning, begge ved Politihøgskolen. Han har lang operativ erfaring i ulike avdelinger og harvært i FN-tjeneste som livvakt. Schaefer har tidligere hatt permisjon fra politiet og jobbet som rådgiver innen sikkerhet og beredskap i oljeindustrien både på land og i Nordsjøen.
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788241911293
EAN 9788241911293
Omtalt person Monika Sviglinskaja Robin Schaefer
Språk Bokmål
Sider 258
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er overhode ikke litteratur, på mange måter ligner skrivestilen mer på en rapport eller en utvidet avisartikkel. Mer en rapport enn en avisartikkel - i media i dag er det helt ordinært med litterære grep som feks cliffhangere, vet ikke om det har vært det tidligere. Men denne boken bruker nesten ingenting som jeg vil beskrive som virkemidler. Jeg måtte trekke på smilebåndet over sitatet: "Knausgård har hatt sin kamp, Jeg skjønte aldri helt hva kampen var. Dette er kampen min." Boken virker ærlig, naken, ren. Selve skrivestilen gir samme inntrykk som forfatteren formidler - han ønsker å oppklare et drap, og det er i hovedsak tanken på de etterlatte som driver ham.
Dette er en viktig bok i og med den peker på en del problemer som vi - nordmenn - bør forholde oss til. Hvis vi ikke kan stole på det offentlige, statlige, hvem skal vi kunne stole på da? Kanskje er dette spørsmålet enda viktigere nå som så mye av oss blir lagret digitalt.
Boken har også en sterk menneskelig side: varslerens. Den belyser de mekanismene som gjør det så vanskelig å si ifra og hvor sterkt det påvirker de menneskene som tør å gjøre opprør. Honør til Robin Schaefer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUten tillit har man ingenting.
Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.