Midtøsten på 200 sider

fra 1820 til i dag

av Odd Karsten Tveit (forfatter) og Odd Karsten Tveit (oppleser).

Kagge 2020 Lydfil

Gjennomsnittlig terningkast: 4.05 (20 terningkast.)

53 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Vil du forstå dagens konflikter i Midtøsten, må du kjenne regionens historie. Dette er en lettlest og spennende innføring i historien til et område som stadig stjeler verdenspressens oppmerksomhet, full av utrolige fortellinger og interessante fakta. Krigen i Syria, fremveksten av IS, den arabiske våren, Israel-Palestina-konflikten - alt dette får ny dybde og mening med denne boken.

Bli med bak nyhetene, til de bakenforliggende sammenhengene og maktstrukturene som forklarer mye av stormaktenes spill i Midtøsten den dag i dag. Journalist og forfatter Odd Karsten Tveit har dekket Midtøsten i over førti år og skrevet flere prisbelønte bøker om regionen.

Bokdetaljer

Forlag Kagge

Utgivelsesår 2020

Format Lydfil

ISBN13 9788248927303

EAN 9788248927303

Serie På 200 sider

Omtalt tid 1900-tallet 1800-tallet 2000-tallet

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 6 8 4 0 1

Bokomtaler

Vibeke om Midtøsten på 200 sider av Odd Karsten Tveit:

09:39, 21. september 2020 Kommentarer: 4

Jeg leste hele denne boka fordi jeg håpet den kunne gi meg bedre innsikt i Midtøsten, når det gjelder historie, politikk og samfunn. Dessverre mislyktes den totalt i det. Hvorfor?

1 Boka mangler et helhetlig grep. Den mangler for eksempel en innledning om hva slags tanker forfatteren har om temaet sitt eller hva boka vil. Det er mulig at forfatteren et eller annet sted redegjorde for hvilke land som inngår i Midtøsten, men den informasjonen er det i så fall ikke mulig å finne tilbake til.
2 Boka er ustrukturert og rotete. I stedet for å fokusere på noen organiserende grep (f.eks. koloniherrer, religion, geografi, olje, allianser), starter den i 1820 og hopper fra land til land uten påviselig systematikk, annet enn en slags kronologi. Boka later til å være skrevet litt etter innfallsmetoden, der viktig informasjon kastes inn først når det går opp for forfatteren at informasjonen kanskje var nødvendig.
3 Mange av begrepene i boka blir ikke forklart, og evt. forklaringer blir ikke gjentatt, noe som gjør det vanskelig å plukke opp tråden hvis man først har mistet den. Det samme gjelder viktige personer.
4 Boka stiller høye krav til leserens forkunnskaper fordi den er skrevet i et "innforstått" språk.
5 Underoverskriftene er ikke til hjelp, men mer til forvirring.
6 For få kart. Det eneste kartet over hele området man må anta forfatteren vil betegne som "Midtøsten", er et historisk, nærmest uleselig, udatert kart på s. 6-7. Kartet heter "Turkey, Arabia and Persia", men viser også store deler av Europa og Afrika. Det er forvirrende. Utover dette, har boka kun fire små kart. Det første kommer først på s. 53. Selv om boka flytter søkelyset rundt om i hele Midtøsten, er alle disse fire kartene over Israel. (Ett av dem inkluderer nabolandene).
7 Boka mangler register.
8 Alle tall, med unntak av årstall, skrives med bokstaver, noe som gjør mengdeangivelsene unødig tungleste: "Syrerne mistet tre tusen fem hundre, og israelere to tusen seks hundre" (sic). (s. 97). (I denne setningen er det også to skrivefeil.)

Baksideteksten antyder at dette er en bok til glede for folk som ikke vet så mye om Midtøsten fra før. Slike lesere vil bli skuffet.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Turid Kjendlie siterer Midtøsten på 200 sider av Odd Karsten Tveit (side 7)

06:53, 26. mars 2024 Ingen har det som favoritt.

Det etnosentriske navnet Midtøsten ble først lansert av en britisk diplomat i 1850. Sett fra India kunne regionen like gjerne ha blitt kalt Midtvesten,

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket