Omtale fra forlaget
Montøren Joseph Bloch mener seg avskjediget fra jobben, og kapper forbindelsen med en «systematisert» tilværelse. Han driver gjennom byen, lar sine handlinger diktere av flyktige impulser og av en dunkel aggresjonslyst. Han flakker fremmedgjort omkring i en verden der bevegelser, lyder og ord utløser hans irritasjon i tilfeldige voldshandlinger. Alt han foretar seg, virker formålsløst og lite planlagt. Han greier ikke å forbinde enkelthetene han ser til en helhet, greier ikke å riste brikkene sammen til et mønster, og blir stående uforstående og hjelpeløs overfor livet rundt ham. Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse: «For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788205536777
EAN 9788205536777
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 107
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sjelden det er så mange som er innom et innlegg på bloggen som innlegget jeg skrev etter å ha lest romanen. Skulle gjerne likt å vite hva det var jeg skrev eller annet som fanget interessen - så skulle jeg gjentatt "suksessen". For etter å ha lest romanen satt jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Det skal være en av forfatterens mest kjente roman. Jeg skulle gjerne likt å vite hva som er det ekstraordinære med den. Jeg fant ingenting. Link til innlegget
En slags middelaldrende Holden Caulfield med et nevrotisk tungsinn.
Absurde elementer.
Romanen krever en velvillig innstilt leser.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅpningssetningen:
Da montør Josef Bloch, som hadde vært en kjent målmann før i tiden, meldte seg på jobben den formiddagen, fikk han beskjed om at han hadde fått sparken. I hvert fall var det bare arbeidsformannen som kikket opp fra matpakken da Bloch viste seg i døren til brakken hvor arbeiderne akkurat satt. Og Bloch mente han forsto hva det betydde og forlot byggeplassen.
Da han hadde tørket seg om munnen, hadde det luktet metall av hånden hans, det var etter ryggstøet. "Dette angår meg ikke!" tenkte Bloch.