Omtale fra forlaget
«Huset på den andre siden av veien virket så fredfullt. Men det var et bedrag. Snart kom de til å komme. Armen hans verket. Han ville reise seg, men han kunne ikke. Han skulle ikke gi seg, de skulle ikke klare å ta ham. De trodde de kunne skalte og valte med folk. Ta seg til rette. At de kunne fare fram som de ville. Var ikke vant til at folk tok igjen. Men han var ikke som andre. Han kom ikke til å underkaste seg. Det var de, strafferne, som skulle straffes, ikke ham.»
Einar vokser opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum, bruker tiden på å reke rundt med en øks, gjøre innbrudd, stikke av hjemmefra. Men mest av alt vil Einar være med Daniel. For det er ingen som kan stoppe Daniel. De to raser sammen ut av barndommen, forsøker å skape seg en plass i verden, nekter å bøye av for noen. En dag gjør Einar noe som setter i gang kjedereaksjoner som fullstendig endrer og velter liv.
I «Lengter knuser slår» skriver Bård Torgersen fram miljøer og mennesker som i liten grad har blitt beskrevet i norsk litteratur. Einar er en del av de motkulturelle undergrunnsbevegelsene som skapte store forandringer i Norge på sytti og åttitallet. Men han er ikke en av de som vil ha en posisjon, bli beundret og stikke seg fram. Han er en av de mange som vil ødelegge, sette Oslo på hodet natt til 1. mai, gjøre byen til sin, som heller angriper enn å vende det andre kinnet til.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788249520787
EAN 9788249520787
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979
Språk Bokmål
Sider 187
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var ikke noen vits i å tenke bakover. Han hadde blitt kastet inn her, med disse sårene, med denne smerten, bak denne pulten, rett ved dette vinduet, i denne gata, i denne byen, i dette landet, på denne planeten, hvor han var så bitte liten, ubetydelig, var i ferd med å bli helt hjelpeløs, det var det som var testen, om han kunne stå imot det, ikke bli overmannet av motløsheten.
Selv om du kommer fra en familie som aldri kommer til å ha råd til å gi deg noe sånt den dagen du fyller seksten, selv om du kommer fra den underste klassen, som ikke finnes i Norge, for vi lever i et klasseløst samfunn, i Norge kan alle få til alt, hvis du ikke forstår det og klarer det er du dum eller ond eller begge deler
I stedet kan han få kjenne på vekta til en stor voksen mann som presser ham ned i betongen, sakte skviser livet ut. Ja, sakte, sånn at du får god tid til å tenke over at det aldri var meningen at du skulle fly, at din plass var nederst, aller nederst sammen med bensinsøl og bikkjedrit og spytt og alt annet vi setter beinet på og glemmer. Alt det vi vet er der, men som vi aldri ser. Ikke før vi må, og da blir vi sinte. For vår verden er ikke sånn. Vår verden er jevn og pen, og alle er like, og alle har de samme mulighetene, og alle er frie
Igor hadde kommet mot han, strøket ham forsiktig over håret, og følelsen av hånda på hodet hadde kjentes som et kjærtegn han trengte fra en voksen, og samtidig som en brennende klo
For det du ikke visste, det kunne du ikke fortelle videre