Omtale fra forlaget
På østkanten i Reykjavik venter en 80 år gammel kvinne på døden. Herbjörg María Björnsson har mistet all forbindelse med familien sin og bor alene i en garasje, kun tilknyttet verden gjennom internett og pleiere som kommer og går. Hennes eneste følgesvenner er en gammel HP-laptop og en tysk håndgranat fra 2. Verdenskrig. Som barnebarn av Islands første president, tilbrakte hun krigsårene i Danmark og Tyskland, deretter bodde hun i Argentina, hvor hun giftet seg og mistet sitt første barn. Femti- og sekstiårene tilbrakte hun i Brasil, New York og Tyskland, hvor hun studerte fotografi og festet i Hamburg med de unge guttene i Beatles før hun flyttet tilbake til Island hvor hun hadde mange strøjobber og fikk” tre sønner med ni menn”. Hun har akkurat feiret 80-årsdagen i ensomhet, og tanken på ennå en julehøytid uten selskap har ført til hennes beslutning: Hun vil dø før jul. Hun har bestemt seg for kremasjon, og kontakter til og med begravelsesbyrået og spør dem om alt fra ledig plass i desember til temperaturen i ovnene. Mens hun venter på at hennes egen ovn skal nå 1000 grader, ser hun tilbake på livet sitt og planlegger sin siste hevn ...
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202394486
EAN 9788202394486
Språk Bokmål
Sider 478
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Herbjörg María skal dø, og ligger (nesten) alene i en garasje i Reykjavik. Det eneste selskapet hun har er pc og en håndgranat fra 2. verdenskrig. Hun er online døgnet rundt, og samtidig som hun utgir seg for å være ung og lekker på nettet, tenker hun tilbake på sitt turbulente liv. Det hele startet og sluttet på Island, men Herbjörg beveget seg også rundt i Europa og var til og med en tur innom Argentina. Det har vært mye sorg, vold, og hevn, men også et par gode stunder, og måten Herbjörg forteller på får deg til å trekke på smilebåndet opptil flere ganger.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Du...var du ofte forelsket?"
"Næh...Det er med hjertet som med grillkjøtt. Man kan ikke steke det flere ganger."
"Mener du at man bare kan forelske seg en gang?"
"Ja, det er naturligvis bare å prøve igjen, men da blir det fryktelig seigt...en forferdelig drøvtygging."
"Hvor lenge varte det?"
"Min første kjærlighet varer livet ut. Jeg tenker fremdeles på ham."
"Men jeg mener. Hvor lenge var dere sa...sammen?"
"Vi var et par i to..." Jeg måtte ta en pause og få igjen pusten, "...to dager, så vidt jeg husker."
"Var dere sammen i to dager, og så tenker du fremdeles på ham?"
"Ja. Kjærligheten er målt i grader og ikke i minutter."
Hans Henrik Björnsson var alvorlig rammet av det noen kaller førerlammelse og andre kaller stjernestikk. Sykdomstegnene er tydelige. I nærvær av en fører eller filmstjerne mister pasienten evnen til å snakke og somler bort sin egen vilje. Tankevirksomheten legges ned, og ansiktsminen går over i et hundeaktig glis med tilhørende hengende tunge. Det er en svært lumsk lidelse som rammer de mest utenkelige mennesker, og som kan forandre de staseligste herremenn til siklende skjødehunder.
Jeg fikk ikke fram et ord, og mamma forsøkte å fylle tausheten. "Som du har forandret deg og vokst, barnet mitt..." Men det kunne anes ut fra røsten hennes at jeg ikke lenger bodde inni henne. Jeg sto utenfor, var kommet ut av hennes sjelelige helligdom. Jeg fornemmet at det ville ta meg et langt liv å komme innenfor igjen. I motsetning til mamma rant ikke tårene, men jeg skrek i mitt indre av den smerten som fulgte med å høre inngjerdingen i min mors røst: Hendelsesguden hadde revet oss fra hverandre.
Nordiske mannfolk er likte taktløse som de islandske. De blir fulle før middagen, ler høyt, roper, ender med "å synge", selv på restauranter der folk betaler for å slippe bråk og spetakkel. Men lommebøkene deres ventet alltid klink edru i garderoben, mens den islandske sto vidåpen midt på bordet.
Islandske kvinner har visst ikke noe imot å administrere sine ekteskap. Noen av dem driver dem slik andre driver bedrifter, men de mislykkes selvsagt med rekrutteringen. Det var flere ganger at jeg måtte si opp mannlige ansatte, men det var sjelden at jeg fant noe som var bedre.
Hver tiende islending har gitt ut bok.
Oppdateres etterhvert... Kom gjerne med anbefalinger.
Bøker jeg ønsker meg, fint hvis noen ønsker å bytte bort disse(eller til nød selge).
Helst innbundet utgave der dette er mulig. Helst ikke bøker merket Leseeksemplar eller kasserte biblioteksemplarer.