Kompani Orheim
roman
av Tore Renberg (forfatter).
Oktober 2005 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en oppvekstroman fra Stavanger på 80-tallet. Jarle, mor og far flytter inn i rekkehus i Stavanger. Alt ser bra ut for familien, Kompani Orheim, helt til far begynner å drikke. Jarle har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i. Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger, nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt? Dette er den andre romanen om Jarle Klepp. Handlinga er lagt til årene før handlinga i romanen Mannen som elsket Yngve. Romanen er filmatisert.
Omtale fra forlaget
Tore Renbergs beste roman! Anmelderne skriver bl.a.: "Tore Renberg bekrefter med sin styrke som forfatter i den nye romanen "Kompani Orheim" DAGBLADET. "Tore Renberg vil nå mange lesere med sin nye roman ... dette er en underholdende, åpen og inviterende roman, som også byr på innsikt i det å være et menneske" NRK P2. "Renberg har begått en troverdig, gripende og vesentlig roman ... "Kompani Orheim" er en viktig bok" KLASSEKAMPEN. "Kompani Orheim" danner en foreløpig topp i forfatterskapet" AFTENPOSTEN. "Renbergs beste ... en pageturner, godt fortalt og godt oppbygd ... Måtte man fortest mulig få en tredje bok om Jarle Klepp" STAVANGER AFTENBLAD
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788249502912
EAN 9788249502912
Serie Jarle Klepp (2)
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted Stavanger
Språk Bokmål
Sider 460
Utgave 1
Tildelt litteraturpris P2-lyttaranes romanpris 2005 Lytternes romanpris 2005
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
264 368 128 22 2 1Bokomtaler
Det er mange år siden jeg åpnet denne boken for første gang. Jeg ble med på reisen til Jarle, en inspirerende, lærerik, men fryktelig berg og dal bane av en oppvekst. Jarle lærte meg om en annen tid, en tid før meg.
Store deler av handlingen i boka finner sted da Jarle gikk på Gosen ungdomsskole, rundt 1985-1988, og når jeg først ble kjent med denne identitetssøkende gutten på femten var jeg selv midt inne i den samme tiden av livet. Femten år, pubertet, popularitet, invitert. Du er den de andre sier du er. Det var derfor befriende å få henge med Jarle og Helge, de hadde sin egen verden. Sitt eget syn. Feminisme, antirasisme, musikk, engasjement. Det var røft, en annen tid.
Jarle søker etter mye, finner svar, vurderer og rasjonaliserer. I kaoset av oppveksten hans fikk jeg også møte et ambivalent farsforhold, skjørt og sårt. Alkohol, harde slag, død, fornektelse, og til slutt innfinnelse av situasjonen.
For lenge siden gjorde denne boken mye med meg.
En strålende og smertelig godt skrevet bok om relasjoner der far-sønn relasjonen er kjernen i fortellingen. Det var både sårt og godt å være med i den historien forfatteren lot meg ta del i.
Syns denne boka var veldig fin, men samtidig sår. Det var en veldig god beskrivelse av en ung gutts ønske om å passe inn, samtidig som han skjuler hva som foregår innenfor husets fire vegger. Fint skrevet og lett å like. Syns spesielt slutten var rørende.
HANDLING
Den andre boka utfyller den første på meisterleg vis. Ho tek føre seg Jarles barndom – altså hopper vi bakover i tid her, og får innblikk i Jarle og familien hans sitt liv i tida opptil bok nummer ein.
Episodar, kjensler og tankar frå den første boka får solide bein å stå på. Eg likar særs godt at denne boka er skriven i tredje person (den første er skriven i første person, kor Jarle er fortellaren.) Det er ikkje så vanleg at ein forfattar bytar fortellerstemme undervegs på dette viset, og at det blir gjort her fungerer utruleg bra! For i denne boka får vi eit djupare innblikk i Jarles barndom, og ved å fortelle i tredje person bli vi betre kjende med menneska og omstendigheitene rundt Jarle. Vi blir betre kjent med pappa Terje, mamma Sara, bestemor, øvrig vener og slekt. Eit solid bilde av ein ustabil familiedynamikk. Ein familiefar som vil og vil, utan å få det til… Korleis kunne alt gå så glae, når intensjonane var gode?
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
Dette var en koselig bok. En bok om en ung gutts liv og hverdag på 70-80 tallet. Et ønske om å passe inn, å finne seg selv, om politisk engasjement og det å stå opp mot urettferdighet. En kamp i samfunnet og på hjemmebane. Lettlest bok. Likte den godt
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Bea
Heidi Solberg Økland
Sarah Johnsen
Stian B. Hope
Aslak Sira MyhreSitater fra dette verket
Bjørg H Sønvisen siterer Kompani Orheim av Tore Renberg (side 437)
15:37, 28. juni 2012 4 har det som favoritt.
Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet.
Familie er ikke noe du ber om, de er noe du får.
Bjarte Edvardsen siterer Kompani Orheim av Tore Renberg
14:41, 17. februar 2010 3 har det som favoritt.
Han blir alltid sentimental når han kommer hjem. Årene ved universitetet har lært ham at en god student er et nøkternt, analytisk og usentimentalt menneske, men når han lander i Stavanger, når flymotoren er slått av og han går ut i den skrå vinden, når himmelen åpner seg over hodet på ham, er han motstandsløs. Han kan ikke reservere seg mot det som ikke er noen andres - hans eget liv - og erkjennelsen av nettopp det, at ingen andre enn jeg er i besittelse av dette, er overveldende. Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet. Det er dette livet som løper mot ham når han står i vinden på flyplassen.
gretemor siterer Kompani Orheim av Tore Renberg (side 61)
17:19, 29. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Han forsto det nå. Mamma hadde aldri ramlet ned trappen, og pappas øyne glødet i helgene fordi han stanset ved vinmonopolet hver fredag etter jobb. Han kom inn døra i rekkehuset, sa hei til Jarle og gikk opp på hjemmekontoret, hvor han gjemte to flasker Blå Smirnoff bak skrivemaskinen.
Britta siterer Kompani Orheim av Tore Renberg (side 108)
18:50, 8. juni 2012 2 har det som favoritt.
Hun vet at Ragnhild har rett i det hun sier når de møtes; hvis menneskene ikke kjenner på raseriet, tar det i hånda og anerkjenner det. så går det ikke godt, for da ligger det bare inne i kroppen og vokser. Etter hvert fyller det hver krinkel og krok, det smitter hele kroppen, og brått en dag kan du ikke få øye på deg selv, for du er forvandlet til raseri i ren form.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Bøker som på en eller annen måte beveget meg.
Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?
Bøkene om Jarle Klepp i prioritert rekkefølge.
Bøker jeg ønsker å få lest i løpet av dette kommende året. Oppdateres.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
