Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette bindet inneholder fire ulike utgivelser fra den mindre kjente delen av Sandemoses forfatterskap. Klabautermannen er en roman fra 1932. Fesjå var hans tidsskrift, som kom ut i fire nummer fra 1932 til 1936. Dødens agenter er en norsk utgave av en amerikansk klassiker om våpenindustrien i 30-årene. Reisen til New Zealand er et manus fra den pensjonerte sjømannen Ole Conrad Hansen, som Sandemose skrev ferdig og forsynte med eget forord.
Omtale fra forlaget
AKSEL SANDEMOSE 100 ÅR
For første gang vil Aksel Sandemoses verker - romaner, fortellinger og essays - foreligge samlet i 15 bind.
Dette bindet består av fire svært ulike utgaver fra den mindre kjente delen av hans forfatterskap. Sjøromanen Klabautermannen, utgitt senhøstes 1932, var Sandemoses andre norske roman, og en omarbeiding av Klabautermannen fra 1927, hans gjennombrudd som dansk forfatter. Denne omarbeidingen gjorde Sandemose etter at hans norske forlag, Gyldendal, hadde refusert En flyktning krysser sitt spor som oppfølger til debuten En sjømann går i land.Etter refusjonsintermessoet startet Sandemose vinteren 1933/34 et eget tidsskrift - Fesjå - som kom ut i fire nummer frem til 1936 og alt var skrevet av ham selv. Tekstene er rystende, interessant og festlig lesning. Et høydepunkt er kommentarene til En flyktning krysser sitt spor, hans hovedverk. Da Sandemose ble knyttet til det nystartede forlaget Tiden, fikk han utløp for sitt glødende politiske engasjement da han redigerte Dødens agenter, en norsk utgave av en amerikansk klassikerom våpenindustrien i 30-årene. Et manus fra den pensjonerte sjømannen Ole Conrad Hansen ble skrevet ferdig av Sandemose og forsynt med eget forord: Reisen til New Zealand.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203182228
EAN 9788203182228
Serie Sandemose, A. Samlede verker 1-15. Bindene selges også enkeltvis
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 451
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI kraft av sitt vesen var han også urokkelig i sin menneskeforakt. For det viste seg jo at en hvilken som helst person han kom i berøring med, til syvende og sist - i en eller annen sak - trodde at han var klokere enn Asbjørn Bauta. Og når de var slik alle sammen, så var det en kjennsgjerning at det stod smått til med menenskenes begavelse, og at han altså hadde rett til å forakte dem. Hendte det at han møtte noen som blindt underkastet seg, våknet hans mistro. De måtte være øyentjenere som spekulerte i hans forderv. Han la dem for hat, kanskje fordi de ødela hans teorier om menneskenes foraktelighet, iallfall hundset han dem så de til sist måtte reagere, og dermed hadde bevist at de også burde foraktes. Selv var han selvfølgelig utenfor all den foraktelighet, for han var det faste punkt som verden dreide seg om, og den alen alt menneskelig ble målt med.
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.