Kjærleikens ferjereiser
av Edvard Hoem (forfatter).
De norske bokklubbene 1980 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På Ramvik følgjer vi nokre menneske som på kvar sin måte opplever samanhengen mellom individ og samfunn og korleis systemet set grensene i eit firkanta byråkrati. Boka fortel om menneskelege problem i eit distrikts-Noreg som har gått gjennom store omveltningar.
Omtale fra forlaget
På Ramvik følgjer vi nokre menneske som på kvar sin måte opplever samanhengen mellom individ og samfunn og korleis systemet set grensene i eit firkanta byråkrati. Boka fortel om menneskelege problem i eit distrikts-Noreg som har gått gjennom store omveltningar.
Bokdetaljer
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1980
Format Innbundet
ISBN13 9788252505795
EAN 9788252505795
Omtalt tid 1960-1999
Språk Nynorsk
Sider 173
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1974
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 25 19 5 4 0Bokomtaler
Kjærleiken fergereiser. Edvard Hoem.
Denne boka la eg frå meg då eg var så ung mann at eg knapt kunneomtalast som mann. Unge menn på 80-tallet likte å være ungdom lengst muleg.
No som eg er ein litt meir tilårskomen fyr, tok eg den oppatt, forstår meir - også kvifor den unge skrivaren i 1974 vart nominert til nordisk råds for denne boka.
Det er velkjent Hoemsk stilføring det her. Stilig ført om klassiske problemtema om unge som skal finne seg til rette, med kjærlegheit til seg sjøl og andre, i eit samfunn i stadig endring, samtidig som dei skal leve etter moral og verdensforståelsen til dei eldre, som også kavar med sitt for å forstå og akseptere endringar lokalsamfunnet blir påført av dei av sentral styresmaktene. Artig at skrivaren endå meir enn kva han gjer i dagens bøker; at han som skrivar kommenterer karakterer og hendinga i boka. Her er han tettare på dei, ved at han feks skriv seg sjøl inn som at at skrivaren satt på den fiktive staden og observerte karakterene sine.
Ei bok som kunne vore skiven i dag, med tanke på kva som skjer nord for Sinsenkrysset, med påtvungne kommunesamanslåingar, administasjonar og servicefunksjonar med distanse til folk flest.
Vi befinner oss i bygda Ramvik, et sted på nordvestlandet, en gang på 70-tallet og får innblikk i livet rundt rutebilkafeen ved fergeleiet. Marianne Kretsen har forlatt foredreheimen, og er gravid med eks-kjæresten Hans. Det er ikke noe fremtid i Hans, hvis liv mangler fullstendig retning. Hun er fortvilet og ønsker å få tatt abort. Men dette er før fri abort ble en menneskerett i Norge, og spørsmålet er hvordan det skal gå med Marianne.
Foreldrene til Marianne strir med ekteskapet sitt. Moren Annemaria har nerveproblemer, og faren Oliver har lenge gått på tå hev for ikke å utløse nye episoder av sykdommen. Nerveproblemer er tabubelagt, og noe man ikke snakker om. Problemet er at hans iver etter å skåne kona gjør at hennes frustrasjon over et ulevd liv stiger faretruende.
Kommunen er truet av moderniseringsspøkelset, og det forhold at kommunestyret holder kortene tett inntil brystet, skaper mye utrygghet i bygda. Rutebilkafeen er et samlingspunkt, og her møter vi bl.a. Mette, som jobber der. Livet er på mange måter styrt av fergetidene.
Dette er en roman om hverdagsproblemene til vanlige folk i en gjennomsnittsbygd i distrikts-Norge. Et sted hvor det er trangt, hvor det ikke er enkelt å skille seg ut. Samtidig beskrives omsorgen mellom menneskene på en rørende måte. Mennesker som tror at de klarer å holde problemene sine for seg selv, men hvor alle vet det meste om alle likevel ...
Dette er nok en rørende og flott bok skrevet av Edvard Hoem. Det jeg er mest imponert over er at Hoem skrev denne boka mens han var i begynnelsen av 20-årene. Boka anbefales på det varmeste!
Fortellerteknikken var en sensasjon da den kom...
Boka handlar om eit knippe menneske i eit oppdikta, men høgst truverdig, lokalsamfunn på Romsdalskysten. Ei gravid ungjente som tenkjer på abort, mora hennar som slit med nervane, den pensjonerte poståpnaren som prøver å halde det nedlagte postkontoret i stand, sånn i tilfelle, og eit ektepar der mannen er alkoholisert og kona ynskjer å flytte ut for å realisere seg sjølv er nokre av hovudpersonane.
Ein følger livet til desse personane over nokre få dagar. Det er forholdsvis traurige dilemma dei hanskast med undervegs, og traurigheita blir understreka av det ugjestmilde haustveret som blir skildra i boka. Det er i det heile lite hovudpersonane i boka har å glede seg over undervegs.
Det som bergar boka frå å bli ei traurig oppleving også for lesaren er, ved siden av gode skildringar av relasjonar mellom menneske, den originale forteljarteknikken, der forfattaren, eller «han som skriv» som han omtalar seg, gjer greie for samspelet mellom seg sjølv og forteljinga. Dette var eit originalt grep eg ikkje har vært borte i før, og som eg fann svært tiltalande.
Denne boka høyrde eg som lydbok, der forfattaren sjølv les. Det er på ein måte stas å høyre forteljinga med forfattaren si eiga stemme, men eg har kjensla av at ein annan opplesar kunne ha løfta lese(høyre-)opplevinga eit lite hakk. Sidan dette berre er den andre lydboka eg høyrer har eg ikkje grunnlag til å uttale meg med særleg tyngde om Hoem sine prestasjonar som opplesar, men eg tykte det blei i overkant monotont og flatt, og innimellom kom det ei og anna setning som det blei vanskeleg å få tak i. Men dette kan nok like gjerne vere eit utslag av min manglande erfaring som lydbok-lyttar.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem (side 11)
17:52, 3. oktober 2017 2 har det som favoritt.
Ferja slepper seg laus frå kaia på Eikøy, og lanternene lagar ei lomme av lys som flytter seg bortover fjorden med ferja inni. I salongen under dekk er motorduren grodd saman med båten, den sit i veggene den dirringa, eller skranglinga i ein kaffekopp som står skeivt på ei skål på eit bord.
Jostein Røyset siterer Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem (side 30)
18:17, 30. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Han høyrer det smell enda ein gong utanpå øya, golvplankane søkk umerkeleg under han med det same, og kona spør på ny: - Kva er det? - Det er forskning, seier han
Jostein Røyset siterer Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem (side 133)
18:33, 30. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Han prøver å innrette seg. Han prøver å få interesser igjen. Han tar til å lese skrifter og utgreiingar om den sektoren han arbeider på. Han kjøper bøker tilmed. Og han går på Ramvik bibliotek i fjerde etasje på Storkorset før ferja går heim om ettermiddagen. Men han veit ikkje kva han skal ta med, for han er ikkje ute etter noko anna enn eit eller anna! noko å halde på med.
annelingua siterer Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem (side 26)
13:08, 6. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Fordi han aldri fekk gjort noko, vart det sagt at han var stø og påliteleg, han hadde hovudet fullt av idéar om korleis verda skulle reddast før det var for seint og kommunisme og diktatur, reiste på stemne i Samfundspartiet og kom tilbake verre enn før. Så punkterte Ramvik kommune begge hjula og vart sett under offentleg administrasjon nokre år før krigen, og Borgar-Sivert, han tok utnamnet som ei ære, vart tilsynsmann for det offentlege og skulle passe på at det kommunale kaoset av venstrefolk ikkje gjorde meir gale enn dei alt hadde gjort, han var så grundig at ingenting vart gjort før han til si eiga forundring strauk med av lungebetennelse like under jul nokre år seinare,
siljehusmor siterer Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem (side 40)
16:56, 3. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
det sit ein og skriv i Oslo, han skrur av regnet før lærarinne Henriette Brunberg skal gå heim, men slepper stormbygene forbi Skogmanns hus, kastar dei forbi kaiene på Eikøy, til klokka blir tre, og Henriette reiser seg og seier: Takk skal du ha, Skogmann.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Romaner hvor forfatteren har skrevet inn seg selv eller sin familie i historien
av Bjørg L. . 12 bøker. Kommentarer: 18
Jeg har i det siste funnet noen bøker hvor forfatteren har flettet inn seg selv eller familiemedlemmer i romaner, og vil prøve å samle dem i en liste. Foreløpig er lista kort, men jeg vil supplere etter hvert hvis jeg finner flere. Jeg tar gjerne imot tips på aktuelle bøker!
Hybrider som f.eks. Knausgårds "Min kamp" hører ikke hjemme her - jeg er først og fremst ute etter rene romaner/ren fiksjon hvor forfatteren selv ikke er hovedpersonen.
- Listeinnslag
Skjønnlitterære bøker av Edvard Hoem
Denne listen er en oversikt over klassesett som er tilgjengelige for lærere på Rælingen vgs.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.
- 9.
- 10.
- 11.
- 12.