Omtale fra forlaget
På en skole på landsbygda i Afghanistan lærer en lege landsbyjentene å redde liv, mens jenteskoler blir bombet og brent rundt dem. Doktor Khadija reiser den farefulle veien til en skole på et sted som syder av Taliban. Skolen utdanner jordmødre, men doktor Khadija lærer også landsbyjentene om fred og kvinnerettigheter. Hun vet at arbeidet kan koste henne livet, men en gammel sorg fra en tidligere krig driver henne fremover. I denne boken følger Kristin Solberg doktor Khadija og hennes elever i to turbulente år av deres liv og gir et sjeldent bilde av mennesker klemt mellom alle sider i en krig - i det som regnes som verdens verste land å leve i for kvinner.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788203296284
EAN 9788203296284
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kvinneliv i Afghanistan
Et kvinneliv som vi i frie Norge har vanskelig for å forestille oss... Det er forbudt for kvinner å bli behandlet av menn i Talibans Afghanistan.
Mødre- og barnedødeligheten er høy.
Derfor driver doktor Khadija en jordmorskole, slik at kvinner skal kunne få hjelp av andre kvinner. Hun snakker også til elevene sine om fredsarbeid og kvinners rettigheter, selv om dette er forbudt og kan koste henne livet.
Boka har forsåvidt gjort inntrykk, selv om jeg ikke syns jeg kom ordentlig inn under huden på hovedpersonen doktor Khadija Safi eller alle de andre medvirkende i denne historien. Jordmorskolen er enormt viktig i et land i verden der kvinner sliter med mange og vanskelige fødsler, og ofte ikke har verken råd eller muligheter til å få hjelp; de blir ofte nektet av storfamilien å komme seg til sykehus eller å få hjelp av leger.
Fikk litt følelsen av at det meste som ble omtalt måtte tildekkes mest mulig, akkurat slik som livet var for alle disse jentene; hijab ble forherliget som et plagg som kvinnene absolutt måtte tildekkes med, fordi (sitat fra boka, side 173):
'Hva er en hijab? Hijab er verdien av en kvinne. Hijab er skjønnheten i verden, og hvordan man oppnår sawab i den neste verden' sa doktor Khadija. Du kan skrive at kvinner er som honning, og at honning alltid trenger å dekkes til.
Utviklingen av bedre levekår, utdannelse og menneskerettigheter for kvinner går altfor langsomt i et land som Afghanistan, og jeg vil påstå at all den gamle overtroen (les: den islamske religionen) og alle de gamle tradisjonene hemmer dem altfor mye i denne utviklingen.
Jeg skjønner forresten ikke helt hvorfor omtalen fra forlaget kaller hovedpersonen i boka for doktor Zeba. Jeg har ikke funnet et eneste sted i teksten hvor doktor Khadija Safi blir kalt doktor Zeba.
Interessant innblikk i liv vi ikke får vite mye om på annen måte: kvinner som under store vanskeligheter utdanner seg til jordmødre i Afghanistan. Boka klarer å formidle godt hvilke tankesystemer hovedpersonene befinner seg innenfor. Kvinnene kommer selv til orde i stor grad i boka. Samtidig klarer den ikke å vekke det store engasjementet i meg, jeg føler ikke sterkt for kvinnene. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor, men boka etterlot meg overraskende lite engasjert.
En bok som gir innblikk i hvordan det er for kvinner i Afghanistan. Boka er nesten som en roman, måtte minne meg på gjennom boka at det ikke var en fiktiv historie.
Å bli overvunnet er ikke å falle.
Å bli overvunnet er å ikke reise seg igjen.
En kunnskapsrik fiende er bedre enn en uvitende venn
Det eneste hun egentlig kunne vite, var at i en krig der man hele tiden hadde balansert hårfint mellom rett og galt, liv og død, oppbygging og nedrivning, kunne man havne på gal side før man rakk å blunke.
Og noen ganger måtte man bare innse at svarene ikke var klare, at det ikke fantes noen fasit.
Hvis du samlet tårene til afghanske kvinner gjennom alle krigene, ville det blitt et hav.
Det var jo ikke egentlig deres valg. Tilgangen til prevensjon var ennå begrenset, selv I Kabul. Noen hadde aldri hørt om det, andre visste ikke hvordan det fungerte, en del mente at det ikke var riktig, for alle barn måtte tas imot som gaver fra Allah. Det hjalp dessuten ikke alltid å informere kvinnene om familieplanlegging, for til syvende og sist var det jo mennene som bestemte over slikt. Innimellom syntes hun at kvinnene nesten ble behandlet som maskiner, de bare fødte og fødte og fødte.
53 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHer er fagbøker jeg hadde glede av i 2013. Noen av titlene har omtaler.