Omtale fra forlaget
For more than 10 years, a mysterious and violent predator committed 50 sexual assaults in Northern California before moving south, where he perpetrated ten sadistic murders. Then he disappeared, eluding capture by multiple police forces and some of the best detectives in the area. Three decades later, Michelle McNamara, a true crime journalist who created the popular website TrueCrimeDiary.com, was determined to find the violent psychopath she called 'the Golden State Killer'. 'I'll Be Gone in the Dark' - the masterpiece McNamara was writing at the time of her sudden death - offers an atmospheric snapshot of a moment in American history and a chilling account of a criminal mastermind and the wreckage he left behind. It is also a portrait of a woman's obsession and her unflagging pursuit of the truth.
Forlag Faber & Faber
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9780571345144
EAN 9780571345144
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted California
Omtalt person Michelle McNamara
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En interessant og spennende bok om den ukjente seriemorderen i California på 1970- og 1980-tallet. Boka er bra bygd opp, og den er lett å lese. Det var veldig interessant å lese om hvordan kriminalitet ble håndtert på denne tiden kontra i dag, og hvordan det påvirket samfunnet og de som jobbet med saken. Anbefales!
Repeterende og langtekkelig. Selve løsningen fikk alt for lite plass og vi fikk vite for lite om gjerningsmannen.
Lovende start, men utover i boken blir det mer og mer tydelig at det er et ufullstendig verk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn dag snart vil du høre en bil stoppe opp inntil fortauskanten, en motor som skrus av. Du vil høre skritt som kommer mot døren. ..... Det ringer på. Ingen sideporter står åpne. Det er lenge siden du kunne hoppe over et gjerde. Trekk pusten slik du pleier, helt hyper og gispende. Bit tennene sammen. Gå langsomt og forknytt mot ringeklokken som ikke gir seg. Det er slik det ender for deg.
"Men jeg har lært at man må være forsiktig, passe på seg selv. Eller kan det sluke deg". Kan? De siste fire timene hadde vi ikke snakket om noe annet enn EAR-ONS.
Når mannen hennes i middagsselskaper merker hvor hun er på vei, sparker han henne under bordet og hvisker: "Ikke begynn."
En gang brukte jeg en hel ettermiddag på å finne frem til alle detaljer om en spiller på vannpololaget til Rio Americano videregående skole i 1972, fordi det på årbokofotografiet så ut som om han var slank og hadde store leggmuskler (noe som på et tidspunkt var et av de påståtte kjennetegnene til EAR-ONS).
Hun hadde en gang spist middag med en mistenkt og deretter sikret seg vannflasken for å ta DNA-prøver.
I politiets journaler er de mistentes navn ofte oppført med etternavnet først, og da jeg var på mitt dypeste, mest fortumlede nivå, beynte jeg faktisk å se nærmere på en viss "Lary Burg", før øynene og hjernen fikk kontakt igjen og kjente igjen ordet burglary (innbrudd).
Det er det vi gjør. Alle sammen. Vi gir velmente løfter om å passe på andre, som vi ikke alltid kan holde.
Jeg skal passe på deg.
Men så hører du et skrik, og du kommer frem til at det er noen tenåringer som tøyser litt. En ung mann som hopper over et gjerde, tar bare en snarvei. Skuddet klokken tre om natten er en kinaputt eller eksosanlegget på en bil. Du skvetter og setter deg opp i sengen et lite øyeblikk. Det som venter, er det kalde, harde gulvet og en samtale som kanskje ikke fører til noe. Du faller tilbake på den varme puten, og faller i søvn igjen.
Senere blir du vekket av sirener.
24 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket