Omtale fra forlaget
Allerede som femtenåring forelsker Bernhard Herre seg hjelpeløst og ulykkelig i den lysende vakre Camilla Wergeland (senere Collett). Da Camilla og Johan Sebastian Welhaven innleder sin berømte og forbudte romanse, spiller Bernhard rollen som budbringer mellom de to, han blir en kjærlighetens medhjelper, en som bærer brev og beskjeder mellom dem og gjør hva han kan for å være begges fortrolige. I motsetning til Welhaven lykkes ikke Bernhard Herre i å bli en respektert mann i den nye norske embetsmannsstaten. Han faller ut av det gode selskap, familien degraderes sosialt, han prøver å skrive, og streifer rundt i skogen med bikkjene sine og et gevær. Han dør angivelig ved et vådeskudd ved Mellomkollen i Nordmarka i 1849. Herre er en suggerende roman om en merkelig trekanthistorie, om en mann som ikke holder ut seg selv, om erotisk besettelse og om å prøve å hente sitt lys fra andre.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788249519651
EAN 9788249519651
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Camilla Collett Bernhard Herre J.S. Welhaven
Språk Bokmål
Sider 375
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Welhaven gikk selvsagt ikke med kniv, hvis han gikk med noe som helst var det en gaffel for sikkerhets skyld - det kunne jo være at han ble budt på en matbit.
På den ene siden mener han at han at han er i stand til så mye mer enn det han har fått vist, og på den andre siden kjenner han seg verdiløs. Han vil bli sett, men han vil ikke bli sett på.
Hvis bare noen kunne fortelle meg hvem jeg er.
Etterpå er det jeg som ser på Welhaven, jeg som står i Welhavens rom med de sotete restene av Norges Dæmring i hendene, det er i den boka han hamrer løs på alt som er norsk og nå har Norge hevnet seg. Jeg ser på at Welhaven gråter. Jeg vil ut på gata igjen, finne flere, slå dem ned, slå dem ned på vegne av Welhaven og Dæmringen og diktets vesen og hva det nå er alt sammen. Men synet av den forkullete boka, tanken på at det er hans bok de hiver på bålene, er for mye for Welhaven. Det er som om han har gitt opp, som om han har gitt etter, sluppet taket. Han har tålt spyttingen, hånen steinkastingen og forfølgelsen han har tålt sult og kulde og fornedrelse, ja, han har til en viss grad maktet å snu det hele til en slags fordel, han er blitt herdet i krigen, styrket, selv om det har kostet. Men at de brenner bøker! Tårene strømmer og snørret renner og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva jeg skal si, annet enn glem bøkene, glem bøkene, jeg tok dem jo, jeg tok meg av de helvetes bøndene, det så du vel?
142 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketfødt 23. januar 1813,
død 6. mars 1895
Wikipedia
Nicolai Wergeland's datter, Henrik Wergeland' søster.
Biografi:
1854–1855: Amtmandens Døttre – roman, omarbeidede utgaver utgitt 1860 og 1879
1860: Fortællinger – kortprosa
1862: I de lange Nætter – erindringer
1868, 1872, 1873: Sidste Blade, 1ste-5te Række – artikler i 3 volumer
1877: Fra de Stummes Leir – artikler
1879–1885: Mod Strømmen I–II – artikler
1892–1893: Skrifter I–X – samlede verker, inkl. Efterslæt (1837-1895)
1926–1934: Dagbøker og breve – med Peter Jonas Collett
født 22. desember 1807
død 21. oktober 1873
Wikipedia
Biografi:
«Til Henrik Wergeland!», Morgenbladet (lyrikk), august 1830
Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste (litteraturkritikk), 1832
Norges Dæmring. Et polemisk Digt (lyrikk), 1834
Digte, 1839 [1838]
Nyere Digte, 1845 [1844]
Halvhundrede Digte, 1848
Reisebilleder og Digte, 1851
En Sjel i Vildmarken (fortelling), 1856
En Digtsamling, 1860 [1859]
Ewald og de norske Digtere (litteraturhistorie), 1863
Samlede Skrifter, 1867–68
Samlede Digterværker, Jubilæumsutgave I-VI 1907, gjenutgitt i 1921
Samlede Digterverker I-III, 1945
Metaphysik i 100 Paragrafer (forelesningsmanuskript utgitt med kommentarer ved A. Aarnes og E. A. Wyller), 1965
Samlede verker 1–5 (vitenskapelig utgave med innledning og kommentarer av Ingard Hauge), 1990–92.