Omtale fra forlaget
Fordømte '94 er den største boksuksessen i Latvia på mange ti år. Debutanten Jãnis Jonevs fikk Latvias litteraturpris i 2013, EUs litteraturpris i 2014 og boka er kåra som en av Latvias 100 beste bøker noensinne. J.nis Jo.evs, født 1980,har universitetseksamen i fransk og siden 2002 har han jobbet som tekstforfatter, korrekturleser og oversetter fra fransk.
Fordømte '94 foregår i byen Jelgava like sør for Riga, der den sære ungdomsgjengen lever i sin egen Black Metal-fantasi med norsk Black Metal som den store ledestjerna.
Oversetteren Snorre Karkkonen Svensson (født 1977) arbeider med språk, litteratur og pedagogikk i Latvia, Litauen og Norge. Han er dessuten aktiv innen forlagsvirksomhet i Latvia. Studiebakgrunnen omfatter fagforfatterstudier, baltisk og nordisk filologi, samt andrespråkslæring. Han har også jobbet som norsklektor ved tre universiteter i Latvia og Norge.
Over to tiår har han virket som kulturformidler mellom Norden og Baltikum gjennom samarbeidsprosjekter og arrangementer av ulik art, og han oversetter fra latvisk og litauisk til norsk. Dette er hans første oversettelse av en roman.
Forlag Bokbyen
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788283160338
EAN 9788283160338
Omtalt tid 1990-1999
Omtalt sted Latvia
Språk Bokmål
Sider 309
Utgave 1
Tildelt litteraturpris The European Union Prize for Literature (EUPL) 2014
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det begynner med Nirvana, men siden er det bare «metall»-musikk som står i hodet på Jānis og kameratene hans. De er alle 14-15 år gamle skoleelever i Jelgava, en middelstor by sør for Riga. Det er mye ungdommelig energi og desperasjon i denne romanen, glimrende oversatt fra latvisk av Snorre Karkonnen Svensson. Bare en gang i mellom slipper en eldre, mer moden fortellerstemme i gjennom.
Forfatterens innsikt i 90-tallets mørkeste musikk virker overbevisende. For meg overrasker det at den norske gruppen Mayhem får så mye omtale, både musikken og de enkelte utøverne. Det legges heller ikke skjul på det store alkoholforbruket når ungdommene møtes. Likevel når den voksne Jānis skal oppsummere 15 år seinere, er det med et markant snev av nostalgi.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKārlis reiste seg og gikk ut i livet, jeg satt på sidelinja og bestemte meg for å se på.
Jeg følte meg nesten bra. Jeg var femten år gammel, hadde noen venner, vi hadde funnet en annen bru, og rundt oss var det mørkt.