Omtale fra forlaget
Hovedpersonen lever et tilsynelatende perfekt liv. Han er arkitekt, gift og har to barn. Men han lider av sterke tvangstanker, og disse må for all del holdes skjult. Både for familien og omverdenen. Han hjemsøkes av hva som kan skje med familien om han ikke gjennomfører ritualene sine. Som å banke fire ganger i bordplaten, eller vri nøkkelen førtifire ganger om i nøkkelhullet. Han er besatt av tall, og ulykkestallet er 5. Når kona så ønsker et tredje barn får han et stort problem. Han må unngå at familien blir på fem, men han ønsker heller ikke å såre henne. Marius Ektvedts 5 handler om et menneskes ensomme jakt på frihet. Hovedpersonen vil ut av tvangstankene, men ritualene har funket til nå - så skal han ta sjansen på å gå bort fra dem?
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format E-bok
ISBN13 9788203361395
EAN 9788203361395
Språk Bokmål
Sider 346
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fascinerande bok om mann med tvangstankar, vil tru framstilinga er realistisk. Litt lang, men absolutt lesverdig. Godt språk. Ny forfattar for meg, og ei boka som fortener fleire lesarar.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi er begge inneforstått med at samtalen er triviell, og at den gjennomføres for å hedre mamma. Vi er begge få av ord, i motsetning til hva hun var, og nå som hun ikke er her lenger, er samtalen det første som forsvinner.
Det finnes ingen god forklaring på hvorfor jeg har valgt fire som det gode og fem som det onde, det var vel en følelse jeg fikk første gang firetallet viste seg som noe annet enn et tall, da det dukket opp og ga både trygghet og kontroll som skulle vise seg å være avhengighetsskapende. Og siden har de to talllene fungert som en slags dualisme i tilværelsen som har styrt både tanker og valg.
Et spindelvev svaier mellom ledningen og det sprukne veggpanelet. En død edderkopp sitter fast, beina krummer seg innunder kroppen og den beveger seg med pusten min. Jeg blåser ekstra hardt, men det klebrige vevet tviholder på sin skaper.
Det virket som om hun forandret seg når hun gikk alene på stien, at det utløste noe hos henne, og at det skjulte kameraet hadde klart å fange disse øyeblikkene som var en slags uaktsomhet hos henne, en side hun aldri hadde vist han. Den ranke ryggen og de lave skuldrene som har bud om noe ukjent.
9 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket