Fem
av Marius Ektvedt (forfatter).
Aschehoug 2016 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Hovedpersonen lever et tilsynelatende perfekt liv. Han er arkitekt, gift og har to barn. Men han lider av sterke tvangstanker, og disse må for all del holdes skjult. Både for familien og omverdenen. Han hjemsøkes av hva som kan skje med familien om han ikke gjennomfører ritualene sine. Som å banke fire ganger i bordplaten, eller vri nøkkelen førtifire ganger om i nøkkelhullet. Han er besatt av tall, og ulykkestallet er 5. Når kona så ønsker et tredje barn får han et stort problem. Han må unngå at familien blir på fem, men han ønsker heller ikke å såre henne.
Marius Ektvedts 5 handler om et menneskes ensomme jakt på frihet. Hovedpersonen vil ut av tvangstankene, men ritualene har funket til nå - så skal han ta sjansen på å gå bort fra dem?
"Fem har blitt en fint komponert, velskrevet og foruroligende fortelling om den ensomme mannens såre strev og lengsler."
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
"Ektvedt er en stilsikker forfatter med et overbevisende stramt språk og innimellom skremmende gode bilder."
Cathrine Krøger, Dagbladet
"Marius Ektvedt har skrevet en roman som føles merkelig vanskelig å finne referanser til: jeg kommer ikke på noen bøker eller noe annet kulturuttrykk det føles naturlig å sammenligne Fem med. Sett sammen med debuten Revir, som har mye av dette samme ubehaget i seg, er han nærmest i ferd med å skape en slags egen sjanger; jeg vet i hvert fall ikke om noen annen forfatter i Norge i dag som opererer innenfor dette landskapet, hva vi nå skal kalle det. Uavhengig av det føles det nødvendig å understreke at Fem er en ganske vond leseropplevelse, på en god måte ... den monomane insisteringen på å være lojal mot jeg-fortellerens perspektiv oppleves som klaustrofobisk, fascinerende, skremmende og gjenkjennelig, alt på en gang. Hovedpersonen til Ektvedt har satt seg fast og tatt bolig i meg og kommer til å være med meg en stund fremover."
Ola Jostein Jørgensen, Littkritikk.no
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788203361012
EAN 9788203361012
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 346
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 2 0 0 0Bokomtaler
Fascinerande bok om mann med tvangstankar, vil tru framstilinga er realistisk. Litt lang, men absolutt lesverdig. Godt språk. Ny forfattar for meg, og ei boka som fortener fleire lesarar.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Silje-Vera Wiik Vale siterer Fem av Marius Ektvedt (side 194)
08:12, 11. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Vi er begge inneforstått med at samtalen er triviell, og at den gjennomføres for å hedre mamma. Vi er begge få av ord, i motsetning til hva hun var, og nå som hun ikke er her lenger, er samtalen det første som forsvinner.
Silje-Vera Wiik Vale siterer Fem av Marius Ektvedt (side 37)
08:08, 11. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Det finnes ingen god forklaring på hvorfor jeg har valgt fire som det gode og fem som det onde, det var vel en følelse jeg fikk første gang firetallet viste seg som noe annet enn et tall, da det dukket opp og ga både trygghet og kontroll som skulle vise seg å være avhengighetsskapende. Og siden har de to talllene fungert som en slags dualisme i tilværelsen som har styrt både tanker og valg.
Silje-Vera Wiik Vale siterer Fem av Marius Ektvedt (side 346)
17:27, 13. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Et spindelvev svaier mellom ledningen og det sprukne veggpanelet. En død edderkopp sitter fast, beina krummer seg innunder kroppen og den beveger seg med pusten min. Jeg blåser ekstra hardt, men det klebrige vevet tviholder på sin skaper.
Silje-Vera Wiik Vale siterer Fem av Marius Ektvedt (side 183)
08:11, 11. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Det virket som om hun forandret seg når hun gikk alene på stien, at det utløste noe hos henne, og at det skjulte kameraet hadde klart å fange disse øyeblikkene som var en slags uaktsomhet hos henne, en side hun aldri hadde vist han. Den ranke ryggen og de lave skuldrene som har bud om noe ukjent.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
