Omtale fra forlaget
Dette er en unik historie om vennskap og kjærlighetens grensesprengende kraft. 'Et utrolig sammentreff' tar for seg en serie av hendelser som kaster unge Alex Woods ut på en ferd som frembringer både latter og tårer. Historien er full av fargerike omgivelser og karakterer og det kan faktisk hende at den blir den morsomste og mest hjertevarme romanen du noensinne har lest.
'Et utrolig sammentreff' er en lattervekkende, rørende og underholdende roman fra en usedvanlig talentfull og kritikerrost ung forfatter.
Forlag Bastion
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788283130232
EAN 9788283130232
Språk Bokmål
Sider 375
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hva ville du gjort om du ble stoppet på grensen med en stor bunke pengesedler, 113 gram marihuana og asken til en avdød?
Et utrolig sammentreff er en ung gutts dannelsesreise ved hjelp av en vietnamveteran, lesingen av bøkene til Kurt Vonnegut og en vanskelig beslutning.
Det er også en historie om et underlig vennskap fortalt med vennlighet, varme og humor.
Samt ett innlegg i debatten om assistert dødshjelp. Bør en selv får velge når en skal dø?
Alex (også kalt Lex, etter Lex Luther siden han er tilnærmet skallet) er en ung gutt som ved et utrolige sammentreff overlever et møte med en meteoritt. Han får epileptiske anfall etter hendelsen og blir mobbet på skolen.
Disse opplevelsene gjør han innadvendt. Alex er en nerd med en stahet og nysgjerrighet som irriterer og morer. Han er både naiv og bedrevitende. Samt fascinerende tro mot seg selv.
Isaac Peterson er en ensom enkemann. Noen år inn i vennskapet med Alex får han diagnosen PSP og beskjeden om at han fort vil miste evnen til å snakke og etterhvert bevege seg. Alex og Mr Peterson tar et valg som vil endre alt.
Irritasjon: Når Frankenstein brukes om monsteret og ikke skaperen. Argh!
Et utrolig sammentreff oser av leseglede og nysgjerrighet etter kunnskap. Jeg lærte mer om ulike ting som hjernen, hasjdyrking og astronomi.
Jeg er glad for at jeg fikk være med på reisen til Alex og Mr Peterson.
Denne boka likte jeg ! Temaet er noe av det samme som i Jojo Moyes " Et helt halvt år". Men historien er en helt annen. Den ungen gutten Alex Woods gikk rett til hjertet på meg. Hans vennskap med den gamle Vietnam-veteranen Mr. Peterson er et uvanlig og fint møte mellom to generasjoner. Man kan vel til tider lure på hvem av disse to som eldst ;-). Noen vil vel kanskje mene at det blir i overkant mye " nerdete" fakta i begynnelsen av boka, men hold ut, - det kommer både tårer og smil, og en riktig så vakker fortelling om vennskap og de store avgjørelsene i livet :-).
En kjempefin bok. Tidvis rørende, tidvis morsom og med et godt driv. Sidene raste av gårde mens jeg leste boken. Et gjennomgående tema i boken er menneskers trang til autonomi. Retten til å bestemme over sitt eget liv. Den stiller også noen etiske spørsmål uten å være spesielt "moralsk". Jeg ble litt lurt av hvordan boken startet, og hadde ikke sett for meg at boken kom til å handle om det den gjør. Anbefales for alle som liker en god og varm fortelling iblandet både humor og alvor. En slags blanding av Benedict Wells og John Green kanskje?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg likte bibliotekarene fordi de var så rolige og ordentlige og stille - og hjelpsomme også. Jeg fant raskt ut at hvis du var ute etter en bok de ikke hadde, bestilte de den gjerne - kostnadsfritt. Kommunestyret betalte fordi kommunestyret mente lesing var bra for sjelen, og de ville oppmuntre til det på alle måter de kunne. Jeg tenkte det måtte være tilfredsstillende å arbeide for en institusjon med så høye idealer og bestemte meg for at etter å bli nevrolog eller astronom, ville bibliotekar sikkert være mitt tredje valg.
Det er vel meningen at noen situasjoner skal være så alvorlige at folk ikke vil trivialisere dem med kullsyreholdige drikker.
Jeg visste hvor mange nuller det var i en trillion, men jeg trodde algebra levde i tjern.
Utdrag er hentet fra da Alex er tretten:
Jeg vendte blikket mitt bluferdig ti centimeter nordover. Boken het Sirenene på Titan. Det var en av Mr. Petersons Kurt Vonnegut bøker, og jeg hadde trukket den ut fra den tredje hyllen i bokhyllen, hvor det var minst femten eller tjue andre, alle stilt pent opp i en ryddig rad.
"Det er en rar tittel på en bok," sa jeg og svelget. "Kommer de damene til å bli arrestert?"
Mr. Peterson visste ikke hva jeg i helvete snakket om.
"De har ikke mye klær på seg," påpekte jeg
"Hva er poenget ditt?" spurte han
"Så jeg tenkte kanskje sirenene er for dem."
Mr. Peterson rynket brynene.
"Jeg tror politiet har lov til å arrestere deg for å ha på for lite klær," forklarte jeg.
Forståelse spredte seg over Mr. Petersons ansikt
"Nei, gutt. Ikke sirener som i politisirener. Sirener som i Homer."
Jeg rynket brynene "Simpson?"
Bøker der man blir glad i karakterene. En feel good opplevelse, selv om det er dramatiske hendelser.
Eg er redd for å døy med uleste bøker på hylla; det kunne eg ikkje levd med, sjølv ikkje somedaude. Her er ei oversikt over det som blei lest i 2015.
Sortert etter rekkefølgjen dei blei lese
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.