Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sør-Afrika 1825. En gruppe slaver er stilt for retten, anklaget for mordet på sin herre. Høyt oppe i fjellene - på en avsidesliggende gård - har det funnet sted et opprør, provosert fram av undertrykkelse og ydmykelser. Gjennom en serie beretninger lagt i munnen på dem som har vært innblandet, på begge sider, får vi litt etter litt rullet opp bakgrunnen for det som skjer.
Omtale fra forlaget
Sør-Afrika 1825. En gruppe slaver er stilt for retten, anklaget for mordet på sin herre. Høyt oppe i fjellene - på en avsidesliggende gård - har det funnet sted et opprør, provosert fram av undertrykkelse og ydmykelser. Gjennom en serie beretninger lagt i munnen på dem som har vært innblandet, på begge sider, får vi litt etter litt rullet opp bakgrunnen for det som skjer.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1990
Format Innbundet
ISBN13 9788203162916
EAN 9788203162916
Serie Maxi-bok
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Sør-Afrika
Språk Bokmål
Sider 451
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken starter med en rettsak etter et slaveopprør i Sør-Afrika i 1825. Opprøret er resultatet av mange år med de brutale ydmykelsene og behandlingene slavene opplevde. Grunnlaget til opprøret blir kjent gjennom fortellingene fra de mange involverte, slaveeierne, deres koner, formennene og selvfølgelig slavene, både de kvinnelige og mannlige. Det er noen sterke historier vi får høre, og en utrolig måte å få innsyn i de forskjellige menneskene sine opplevelser av livet. Språket er til enkelte tider veldig vulgært, men et virkemiddel som er med og forsterker de grusomme handlingene som blir begått. Forfatteren skjuler ingenting, og han har en utrolig fortellerevne, skildringene av menneskene, miljøet er ufattelig levende. Tittelen på boka synes jeg er en av de mest treffende jeg noen gang har lest.
Ingenting blir noen gang borte. Det er rundt deg lik steiner som ligger på bakken. Noen snubler du over. Andre kan du plukke opp og kaste. De ligger der. Hele tiden.
Å være fri er å være der du hører hjemme: våge å være den du er.
*Men det er ting en mann ikke kan tåle, for gjør han det, har han ikke rett til å kalle seg en mann. "Jeg har en underlig følelse av at jeg hører meg selv på avstand."Og det er når han blir lovet å få frihet og ikke får det. Man kan tåle mye i lang tid. Men til slutt, lik en hest som steiler mot pisken, må du nekte å tåle mer. Når den dagen kommer, sier du: "Nå tar jeg livet mitt egne hender. Ellers er jeg en hund, eller en slange, eller en orm, ikke en mann." *
Far. Bestandig far.Ingen andre enn han. De andre virket som små greiner og kvister man må få av veien for å komme opp til stammen på det digre, solide treet du har lyst til å klatre opp i. Jeg fikk aldri tak på ham. Den harde trygge greinkløften jeg aldri nådde.
Jeg hadde rett og slett vært for redd til å kunne bevege meg. Det var som å gå i mørke og plutselig bli oppmerksom på noe som rører på seg: du kan ikke se noe, og du er ikke helt sikker på om du virkelig hørte det: kanskje det slett ikke er noen egentlig fare: det er bare et varsel, en foruroligende mistanke om at natten ikke lenger er så trygg som du bestandig har trodd.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.