Omtale fra forlaget
Siri Hustvedt har en dypt personlig grunntone i hele sitt forfatterskap, også i denne essaysamlingen. Her utdyper hun mange av sine romaners temaer og føyer til andre, hun skriver om bibliotekets gleder og mysterier og oppvekst blant de norskættede i Minnesota, og hennes innsiktsfulle forhold til litteratur nedfelles i originale nærbilder av romaner av blant andre Charles Dickens, Henry James og F. Scott Fitzgerald. Hun forteller om sitt eget splittede selv og hvordan dette har formet henne som forfatter.
I tittelessayet fremmer hun "En bønn for Eros". Med pussige og talende eksempler anskueliggjør hun begjærets og forelskelsens skrøpelighet - og avslutter med en hyllest til alt som ikke kan, og ikke skal forklares:
"Dette er min bønn for eros, en bønn om at vi ikke glemmer tvetydigheten og mysteriet, at vi i saker som angår hjertet, anerkjenner en alltid tilstedeværende usikkerhet."
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format E-bok
ISBN13 9788203216442
EAN 9788203216442
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 218
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som bokleser er jeg overbevist om at ord har en nærmest magisk kraft til å generere ikke bare flere ord, men flyktige bilder, sinnsstemninger og minner
Jeg hadde aldri sett noe som lignet på New York, og i alt det nye lå løftene om min fremtid: Et liv spekket med alle de erfaringene jeg higet etter å gjøre - innen kjærlighet, storbyliv, intellektualitet. Når jeg tenker tilbake på den tiden, tror jeg det var måten jeg definerte mine "store forventninger" på som reddet meg fra skuffelser. Jeg nærte helt ærlig talt ingen konvensjonelle tanker om å finne trygghet eller lykke. Selv når jeg var "lykkelig" på dette stadiet i mitt liv, var det ikke fordi jeg forventet det. Slikt hørte til hos mindre romantiske personer enn jeg. Jeg forventet ikke å bli rik, mett eller likt av alle. Jeg ville leve dypt og helt ut, forsyne meg av alt byen måtte ha å by meg, og selv om dette skulle påføre meg en og annen følelsesmesige rystelse, kanskje til og med sjokk, hvis det skulle innebære dårlige, og kanskje bare sjeldne måltider, hvis det skulle bety en seig strøm av fæle jobber, så la det skje.
Writing fiction is like remembering what never happened. It mimics memory without being memory.
103 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket