Omtale fra forlaget
I denne erindringsboken forteller André Bjerkes yngste datter Vilde om sin oppvekst og deler med leserne såvel gode som vonde minner... og det er flest gode! Gjennom hele oppveksten mottok hun verdifulle og varige kulturimpulser fra foreldrene, ikke minst på en stor reise til Hellas i 6-årsalderen. Mange situasjonsbilder forteller om den tette kontakten mellom far og datter, i samtaler, læringsstunder og alle slags små og store opplevelser. Beretningen er krydret med diktsitater av André Bjerke - dessuten med enkelte dikt av Vilde selv, ikke å forglemme sonetten de skriver i fellesskap.
Boken får en tilleggsverdi ved at Vilde forteller inngående om farens foreldre Karin og Ejlert Bjerke, og formidler mye nytt om Andrés egen oppvekst og barndom. Og vi får bli med til moren Henny Moans barndomshjem i Troms og møte Vildes besteforeldre.
Aldri før har vi kommet André Bjerke så nær innpå livet.
Forlag VB Productions
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788299923347
EAN 9788299923347
Omtalt person André Bjerke Vilde Bjerke
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I Paris traff vi en polsk forfatter som hadde vært forlovet med Knut Hamsuns datter, Victoria Hamsun. Vi gikk til Père Lachaise kirkegården for å lete etter Oscar Wildes grav. Jeg husker det som det skulle vært igår: Pappa lå lent over graven og hulket så voldsomt at hele kroppen ristet. Det gjorde et dypt inntrykk på meg. Da kom polakken og sa at det dessverre var feil grav, Oscar Wilde lå der borte. Stor munterhet blant de voksne. "Jaja, sa far, "så har jeg grått litt på denne graven også!" Flau over å ha gått til feil adresse, knelte han ned foran den store sfinken på Wildes grav og gråt litt til. Jeg forsto ikke hva de voksne lo av. Aldri har jeg sett min far mer ulykkelig, oppløst i tårer som han var over Oscar Wildes fortvilte skjebne.
(Kalle:) Jeg tror at livets mål er bevissthet; utvikling av bevisstheten mot stadig høyere trinn av erkjennelse. Først og fremst en erkjennelse av den åndelige verden. Uten å erkjenne den åndelige verdens eksistens, kommer man ikke videre! Den moderne vitenskap har kjørt seg fast i en blindgate. Det fører ad absurdum. Når deterministen tenker den tanke at han er blitt en maskin, reduseres jo denne tanken til selv å bli et maskinprodukt, og mennesket blir det det innbilder seg å være; et system av tannhjul, en meccanomodell med innlagt urverk, en robot!
Vi var på vei hjem fra Samson. I entreen kom far på at han bare hadde én kartong sigaretter igjen i huset. Med hans forbruk var dette for ingenting å regne: Han røkte bortimot hundre sigaretter i døgnet. (Bare halvparten av sigaretten, for ikke å få lungekreft.) Han løp rundt i ring og rev seg i håret.
En av de siste gangene jeg var hos ham, hadde han skrevet et lite dikt til meg. Fire hånskrevne linjer, som et resymè av vårt vennskap. Gerd gav det til meg, rett før han døde. Jeg tror det var det siste han skrev;
Helt siden du som nyfødt kropp for første gang slo øynene opp som luker i himlen, har du vært god og snill, og fortsatt bevist at Gud er til. Hilsen pappa
34 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket