Omtale fra forlaget
En trettiseks år gammel portrettmaler blir dumpet av kona. Han flytter ut på dagen, og etter en tid ender han opp i et hus oppe i fjellene. Huset har tilhørt en berømt gammel maler. Snart begynner det å skje merkelige ting. På loftet finner han et uhyggelig maleri, «Drapet på kommandanten», laget av den tidligere eieren. Han kan ikke slippe tanken på det. Funnet av bildet setter i gang en rekke av surrealistiske hendelser. Her inngår overnaturlige fenomener som på typisk Murakami-vis fører historien i bisarre retninger. Den navnløse fortelleren er, som mange av Murakamis figurer, en ensom ung mann som leter etter en retning i livet og i kjærligheten.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788253041001
EAN 9788253041001
Serie Drapet på kommandanten (1)
Språk Bokmål
Sider 408
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Drapet på kommandanten er en roman i to bind. Min omtale gjelder begge bøkene. Bok en og bok to. Forfatteren er den fabelaktige, geniet! Haruki Murakami.
Vi entusiaster av denne forfatteren vet i store trekk hva vi får når vi leser en ny bok av den godeste Murakami. Også her, mye av tematikken, protagonisten i boka og ting som skjer, er velkjent fra andre romaner av Murakami. Dette med mørke dype hull i bakken, classy kvinner og fokus på kvinnenes bryster, den litt mistilpassede mannlige hovedpersonen og mye annet... du får det her også i kommandanten. Og jeg digger det! Jeg koste meg virkelig med Drapet på kommandanten. Kritikerne er overveiende positive og deler ut terninger med femmere og seksere.
Et godt råd, ikke les kritikkene/omtalene av Drapet på kommandanten før du leser selve romanen. Det blir litt mye Spoiler Alert. Bare kjøp boka og gå i gang med lesingen. Du blir raskt fjetret, sugd inn i romanen. Dette er Murakami kvalitet på hans beste.
Jeg kjøpte kommandanten-bøkene på årets Mammut-salg. Vel anvendte penger.
Denne romanen hørte jeg ulike meninger om før jeg omsider leste den selv. Siste side lest for et par dager siden. Hadde ventet på lydbokversjonen ganske lenge, men den kommer visst ikke.
Uansett, her har vi en historie som byr på noe annerledes enn det meste jeg leser. Jeg blir i grunnen såpass utfordret at det holdt på å bli permanent stans. Det overrasket meg, for jeg har ellers ikke så store betenkeligheter med metafysiske innslag i romaner. Her tipper det litt over, og det tipper etter hvert likevel ikke over. Jeg har aldri vært borti ingredienser som dette i en roman før. Der hvor denne boka slutter, etterlater den noen vesentlige spørsmål. Jeg håper svarene kommer i bok 2, og håper absolutt biblioteket melder den innkommet før jul.
Det ligger for meg en litterær gevinst i å lese Drapet på Kommandanten. Historien som fortelles ærlig og godt. Handlingen stimulerer fantasien og strekker seg like mye mot lesersjelen, som mot hjertet.
Det høyst sannsynlige i et menneskeliv blandes med det helt usannsynlige i romanen. Der er Murakami en mester.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor å oppsummere så er som regel virkningen det eneste som gir mening, enten det er logisk eller ikke. Virkningen kan alle se, den eksisterer og øver sin innflytelse. Men å identifisere årsaken er ikke lett. Og det er enda vanskeligere å ta årsaken i hånda og vise den frem til folk med et “Se her!”. Men den eksisterer så klart, et eller annet sted. Uten årsak, ingen virkning. Akkurat som man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Det er som dominoeffekten, der den første brikken (årsaken) velter den neste (årsaken) med et klakk, før denne i sin tur velter den neste (årsaken). Klakk. Slik fortsetter brikkene å falle som en evig kjedereaksjon inntil man ikke lenger vet hva den egentlige årsaken var. Eller man ikke lenger bryr seg. Eller til ingen lenger ønsker å vite hva som lå bak. Det var bare en lang rekke dominobrikker som veltet. Kanskje det er slik historien ender.
Jeg grep tak i en plankebit og lot meg drive avgårde med strømmen. Rundt meg var det bekmørkt, og på himmelen var verken stjernene eller månen å se. Så lenge jeg klamret meg til plankebiten, ville jeg ikke drukne, men jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg var på vei.
Faktisk kunne jeg slutte å spise og heller sulte hvis det var det jeg ville. Jeg var fri til å gjøre som jeg ville uten å ta hensyn til andre.
En liste med et utvalg bøkene til Haruki Murakami. Jeg har lest noen, og denne uken kom jeg over en rekke bøker på salg og fylte opp bokhyllen med Murakami.
Dette skal bli kos :)