Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er en villmarksodyssé gjennom Sibir og regionen Altaj. Dette er en geografisk reise, men også en valfart gjennom ulike kulturer, sinnsstemninger og absurde opplevelser.
Omtale fra forlaget
Dette er dikij vostok det ville østen, og slik lever altså vi. Slapp av. Ta deg et glass vin! Ikke vær så nervøs, det er ikke bra for blodtrykket ditt. Kom igjen, så drikker vi for helsen din! ler fyren. Jeg, på min side, tenker at det er sannelig ikke «østen» som er det villeste her omkring. I denne originale villmarksodysseen blir vi kjent med et storslagent galleri av tenkelige og utenkelige figurer i tenkelige og utenkelige situasjoner hvor tragedie og komikk blandes friskt. Den uvanlige ferden starter med den transsibirske jernbane i Moskva, deretter med all mulig transport gjennom grandiose landskap, til falleferdige rønner, til fjerne Altaj alt for å finne den bortkomne Ljonja, en sibirsk boksemester og en venn hvis vennskap mellom to motsatte kjønn er mulig, da. Romanen tegner et uforglemmelig bilde av Russland slik du aldri vil finne landet beskrevet i nyhetene.
«En morsom bok, skrevet med innlevelse, forståelse og kunnskap.» Helge Baardseth, Vagaband
«Abrahamsens reiseopplevelser er forfriskende lesning.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet
Forlag Piratforl.
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788281434141
EAN 9788281434141
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 427
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det ville Østen er ein road-movie, nei sjølvsagt: ein train-movie inn i Sibir, inn i Sibirs hjarte, i russisk tankegang, kultur og ukultur. Reisa viser fram einskildtypar, folkegrupper og landskap. Den streifar historie og geografi. Eg veit mykje meir om Russland og Sibir enn før eg las boka. Men dette er ingen dokumentar eller faktabok. Likevel greier skrivaren på snedig vis å fletta inn mykje innsikt i sibirologien som ho kallar det. Boka er likevel ein roman, for inn i alt dette er der ei slag venskaps-(kjærleiks?)historie som gjev boka eit fint driv.
MiRee Abrahamsen skriv godt, nokre veldig få gonger syntest eg det kan bikka over og verta litt affektert, men alt i alt eit levande friskt språk. Mange flotte observasjonar levert som fine one-liners.
Der er noko unorsk over boka. Det har sjølvsagt med temaet å gjera: framand kultur må per definisjon bli unorsk ! Men det er noko med haldninga, attituden til dette framande som eg likar: ikkje-moraliserande, til tider politisk ukorrekt. Der ligg ei forståingsfull observering og kjærleik til dette veldige landskapet i heile underteksten.
Spennende og fascinerende reise til det innerste og mest naturvakre Sibir. MiRee er fra Arendal, men kan russisk, og har studert i Russland. Jeg lærte mye om Russland og russere i denne boka. Og om MiRee, som ønsker å være barsk, og å finne bokseren Ljonja, som hun en gang bodde hos.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg glem Paris. Glem London og New York. Glem alle de gamle, skabbete kjøterne av noen byer. Det er her det skjer. Himmelen til venstre. Helvete til høyre. Værsågod stig på.
Mens vi står og tygger på de grillede lammekotelettene og sender varmet tanker til tjueåringen i Ukraina, har noen unggutter et steinkast bortenfor funne frem Jevdokimov-vodkaen. Det er et bilde av den avdøde guvernøren på forsiden. De legger ansiktene i dypt alvorlige folder, og reiser seg.
-Til Jevdokimovs ære, måtte han hvile i evig fred.
-Måtte han hvile i fred, repliserer alle.
Så drikker de ut.
-Når man åpner en flaske Jevdokinov-vodka, skal alltid den første skålen utbringes i hans navn, forklarer Dima fra Moskva.
Klart det !
03.10.2020 ble det lånt første bok på bokstav A på biblioteket.
Jeg hopper over bøker jeg har lest før og husmorporno