Omtale fra forlaget
Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far - og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre. Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788203266560
EAN 9788203266560
Språk Bokmål
Sider 303
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en bok jeg virkelig skulle ønske jeg hadde lest i originalutgave. Språket og slangen til karakterene er av typen som ikke så enkelt lar seg oversette (ihvertfall ikke til norsk, så all ære til oversetteren), og for meg gikk det veldig utover leseopplevelsen. Har likevel gitt en femmer på terningen pga. en sterk og god historie, og håper jeg vil ta meg tid til å lese den på engelsk en dag!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi sluttet aldri å gråte. Vi gjorde det bare lavere. Vi skjulte. Jeg lærte å gråte slik at nesten ingen tårer lekket ut fra øynene, slik at jeg svelget det varme, salte vannet deres og kjente dem renne nedover i halsen. Dette var det eneste vi kunne gjøre.
Mannys ansikt var glatt. Bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.
Jeg gløttet opp på ansiktet hans, som glinset av svette.
Leppene mine var åpne.
En annen meg ville ha slikket den av, og det ville ha smakt salt. Men denne jenta ville ikke bøye seg fram, ville ikke smile mens hun slikket ham på halsen. Denne jenta ventet fordi hun ikke var som kvinnene i mytologiboka, kvinnene som fikk meg til å bla videre: de bedragerske nymfene, de ubarmhjertige gudinnene, mødrene som rev verden opp med roten. Io, som fikk hjertet til en gud til å gløde av kjærlighet; Artemis, som forvandlet en mann til en hjort og fikk hundene sine til å rive brusken av knoklene hans; Demeter, som fikk tida til å stå stille da datteren ble røvet.