Omtale fra forlaget
Det nye vannet er både en kriminalhistorie og en kjærlighetsfortelling. Men først og fremst er denne romanen en psykologisk studie - en nesten skremmende fascinerende skildring av hovedpersonen Jons enfoldige og kompliserte sinn. I det vesle nordnorske øysamfunnet hvor handlingen utspiller seg, er unggutten Jon riktignok en slags bygdetullling. Men slik romanen er bygget opp, blir alle andre personer og alle begivenheter til mysterier som bare HAN kan avsløre. Enten det gjelder oppklaringen av en mordgåte, kjærlighetseventyr eller lokalpolitiske misèrer, er leseren hele tiden prisgitt den fåmælte, utspekulerte og uransakelige Jon. Det er også politietterforskeren fra Oslo som forsøker å trenge inn i øyas hemmeligheter. Og denne vage uvissheten er det som gjør Det nye vannet så medrivende og spennende.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202323530
EAN 9788202323530
Språk Bokmål
Sider 195
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nota Bene bokpris 1989
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En av Jacobsens mest elskede bøker, og den første fra Nord-Norge. Om en lettere tilbakestående hovedpersons syn på bygda han bor i, og en forsvinningssak som får sin oppklaring. Dette er antakelig ei god bok, men det er en intrikat liten sak som krever en konsentrasjon jeg ikke hadde da jeg leste den samtidig med at faren min døde.
Livet var ikke rettferdig. Det begynte, man holdt det ut, og det sluttet, både for mennesker og måker.
"Det fullstendige fravær av enhver byrde fører til at mennesket blir lettere enn luft, flyr sin vei, fjerner seg fra jorden og fra den jordiske tilværelse, at mennesket bare blir halvt virkelig og til at dets bevegelser er like frie som de er betydningsløse", heter det hos Kundera.
Fra Øystein Rottem's etterord
[...] når vi lever våre skinnliv som bildenes og klisjeenes fanger
i en verden som beveger seg mer og mer vekk fra realitetene,
hvor vi speiler våre liv i fortellingene om andres liv,
og imiterer fortellingenes klisjeer så godt vi kan,
for i det minste å skape oss en fornemmelse av mening og sammenheng i våre liv
- samme hvor illusorisk den måtte være,
hvor fortellingene fungerer som fikserbilder på liv vi kjenner og ikke kjenner,
liv vi drømmer om og ikke drømmer om.
Fra Øistein Rottem's etterord
[...] skjønnheten var ikke for ham. Den kom heller aldri til å bli det. [...] Han leste [...] om de tjukke og de stygge, og han led med dem. Men de stygges fellesskap var ikke noe fellesskap, det var frustrerende ensomhet, fortapelse hver for seg.
Jeg leser meg gjennom forfatterskapet! Påbegynt sommeren 2019.