Omtale fra forlaget
Det nye vannet er en stramt komponert og glitrende fortalt roman om en "bygdetulling" som lever i et lite nordnorsk kystsamfunn truet av fraflyttingsspøkelset. Tre plan veves inn i hverandre: et sosialt, et psykologisk og et kriminelt. En ung kvinne blir funnet druknet. Gradvis blir vi som lesere ledet til å mistenke "bygdetullingen" Jon for å ha noe med ulykken å gjøre. Det er han som har synsvinkelen, og det er han som sitter med nøkkelen både til sine egne og det lille samfunnets mange hemmeligheter. På raffinert vis lar forfatteren oss ane hvordan tingene henger sammen. Som roman går Det nye vannet i dialog med en rekke andre tekster, framfor alt Tarjei Vesaas´ Fuglane. Forfatteromtale av Roy Jacobsen.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788202209902
EAN 9788202209902
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nota Bene bokpris 1989
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En av Jacobsens mest elskede bøker, og den første fra Nord-Norge. Om en lettere tilbakestående hovedpersons syn på bygda han bor i, og en forsvinningssak som får sin oppklaring. Dette er antakelig ei god bok, men det er en intrikat liten sak som krever en konsentrasjon jeg ikke hadde da jeg leste den samtidig med at faren min døde.
Livet var ikke rettferdig. Det begynte, man holdt det ut, og det sluttet, både for mennesker og måker.
"Det fullstendige fravær av enhver byrde fører til at mennesket blir lettere enn luft, flyr sin vei, fjerner seg fra jorden og fra den jordiske tilværelse, at mennesket bare blir halvt virkelig og til at dets bevegelser er like frie som de er betydningsløse", heter det hos Kundera.
Fra Øystein Rottem's etterord
[...] når vi lever våre skinnliv som bildenes og klisjeenes fanger
i en verden som beveger seg mer og mer vekk fra realitetene,
hvor vi speiler våre liv i fortellingene om andres liv,
og imiterer fortellingenes klisjeer så godt vi kan,
for i det minste å skape oss en fornemmelse av mening og sammenheng i våre liv
- samme hvor illusorisk den måtte være,
hvor fortellingene fungerer som fikserbilder på liv vi kjenner og ikke kjenner,
liv vi drømmer om og ikke drømmer om.
Fra Øistein Rottem's etterord
[...] skjønnheten var ikke for ham. Den kom heller aldri til å bli det. [...] Han leste [...] om de tjukke og de stygge, og han led med dem. Men de stygges fellesskap var ikke noe fellesskap, det var frustrerende ensomhet, fortapelse hver for seg.
156 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketJeg leser meg gjennom forfatterskapet! Påbegynt sommeren 2019.