En utrolig fin ungdomsbok med en troverdig, underlig og treffende dialog mellom Elias og Susanne. Elias ser Susanne på 37-bussen. Han ser henne flere ganger. Han ser også mailadressen hennes på den blå plastmappen hun har i hånden. Ikke før hun IKKE lengre tar 37-bussen tør han kontakte henne. Med "mjuk mage" sender han henne den første mailen.

Forbløffende fin bok. Nå må jeg lese den en gang til.

Dette var en herlig liten sak. Epostromaner fungerer ikke alltid spesielt godt, men disse to karakterene traff blink. 13-åringen i familien likte den veldig godt, og selv om den er solgt inn som en ungdomsroman kommer den garantert også til å falle i smak hos eldre lesere. Nydelig, morsomt, sårt og ømt om ungdom, kommunikasjon og litt om kjærlighet.

Går det an å skrive en bok uten å møte hverandre?

Etter mye om og men, tar Elias motet til seg og sender en mail til en jente han ikke kjenner. Han har sett henne på 37 - bussen som han tar daglig. Og han føler et slags savn og blir bekymret når han ikke ser henne på bussen mer. De gangene han har sett henne på bussen, hadde hun alltid med seg en blå mappe, og han har lagt merke til og husker på mailadressen hennes på mappen. Og når hun stadig glimrer med sitt fravær på bussen, velger han å sende henne en mail i håp på et svar. Han får mail fra henne og får vite hva hun heter. Hun forteller også om den blå mappen hennes som hun har skrevet en del personlige ting i, har blitt stjålet fra henne. Kommer Elias til å hjelpe henne med å finne den?

Boka Det blir pinlig uansett ble tilfeldig "snekret" sammen av to forfattere i ikke ulik den situasjonen hovedpersonenen Elias og jenta er i. Forfatterne Tyra Teodora Tronstad & Bjørn Sortland laget denne romanen uten å kjenne hverandre, uten å snakke sammen og uten en eneste plan. Til sammen brukte de tretten dager på å fullføre innholdet i boka. En artig tanke.

Historien og konseptet Elias og denne jenta ble utført på er både interessant og kreativt. Vi blir kjent på dem på en helt annen måte enn i andre bøker. Vi blir kjent med dem gjennom både lange og korte mailer. Vi danner oss et inntrykk av dem gjennom det de skriver til hverandre. Og mailene deres er både ærlige, vittige, mystiske og kanskje litt småfilosofiske? Elias skriver på sidemål, og jenta på bokmål. Så for lesere som kanskje sliter litt med angst angående å lese sidemål, vil denne boka kanskje være grei å lese. Kanskje en grei måte å bli "kurert" på? Jeg hadde sidemålangst til jeg kom over boka Skråninga av Carl Frode Tiller for noen år siden. Sverget på at jeg aldri skulle lese sidemål frivillig før jeg leste den boka, men som sagt, man vet jo aldri.

Det blir pinlig uansett er en smal bok på bare 112 sider så dermed blir dette en veldig kort og grei anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe for mye. Plottet i boka er forfriskende, men likevel var det noe som jeg savnet, men jeg vet bare ikke hva. Boka ble bare ikke så intens som jeg hadde håpet på, men alt i alt et artig konsept og lettlest.

Siden e-postforholdet starter på første side, og det drøyer lenge før Elias stjeler mappen tilbake, så synes jeg forlaget røper vel mye av handlingen her.
Elias er 16 år, nyinnflyttet til Oslo fra en vestlandsøy og går på kunstskole. Susanne er 17 år og går på videregående. Hun skjønner seg ikke på Elias sin kunst, men liker peststøtter og andre sære installasjoner, som nedlagte fabrikker og gravstøtter. I brevvekslingen sin har de begge ungdommers litt usikre tanker om seg selv, men skråsikre tanker om verden. Det er intet mindre enn nydelig og ettertenksomt. Spesielt likte jeg det hun sier om bildet av fotspor i snøslaps på en byggeplass.
Elias snakker nynorsk og Susanne bokmål, dette fungerer fint i boken også for meg som må ta litt sats for å lese nynorsk.

Noen bøker og historier er best når man leser dem i en dunkelt belyst boble og ikke tar dem ut i lyset. Twilight-bøkene er et eksempel på dette. De fleste som leste bøkene og er fan av filmene, så en romantisk odds-trossende historie mellom ei jente og en pen gutt. De som ikke likte boka, inkludert en av mine favorittforfattere-Stephen King, så både en dårlig skrevet serie med bøker, og en historie som hadde flere urovekkende elementer og budskap. Pedofili og stalking har blitt nevnt.

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortlands «Det blir pinlig uansett», er ikke like «kontroversiell» som Twilight. Men også denne lille boken har en historie som er best når den leses og legges igjen langt fra dagslyset. Med det mener jeg at premisset dens fungerer best når man ikke pirker i det. Og det er fair nok. Boka er tross alt ikke en som later som den er mer enn det den er.

Historien handler om Elias, en seksten år gammel, noe sky gutt som ser ei jevnaldrende jente, Susanne, på bussen og faller for henne. Det er plausibelt nok. At Elias får e-posten hennes fra den gjennomsiktige permen hun bærer på er mindre plausibelt, men ikke nok til å få boblen til å bli allergisk mot dagslys.

Det gjør det neste; Elias skriver til Susanne. Og Susanne, enda hun viser sunn skepsis i starten, kvitter seg med skepsisen alt for fort og starter å utveksle e-post med Elias. Kort tid senere begynner hun også å betro seg til ham, fortelle ham om Karl, en 19 år gammel fyr som fremstår langt farligere i Susannes e-poster enn han egentlig viser seg å være.

Når Susanne forteller Elias at Karl har stjålet noe fra henne, melder han seg frivillig til å returnere det til henne. Men vil det føre til at Susanne blir forelsket i ham?

«Det blir pinlig uansett» er en fint skrevet bok som ikke leverer på det man forventer at den skal levere på. Her er det ingen kjærlighetshistorie som blomstrer. Ingen moralisme om faren ved å kommunisere med noen som skriver til en og forteller en at han i all hemmelighet har iakttatt en i en stund.

Alt for mange bøker jeg har lest i juli har dødd i første halvdel. «Det blir pinlig uansett» er en av disse.

Styr unna.

En liste over bøkene jeg har lest i 2015. Som barn- og ungdomsbibliotekar går det mye i bøker som passer for den gruppen.

Basert på nokre bøker lese førre år. Barnebøker, ungdomsbøker og bøker for vaksne - godt blanda, slik det brukar å vera i mi bokhylle.