Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren forteller om sin egen families historie, og gjennom sine egne dagbøker skildrer hun hvordan hun opplevde tyskernes okkupasjon av Sovjetunionen, hvordan hun og mora blei sendt til arbeidsleire i Tyskland, hvordan mora til slutt døde i konsentrasjonsleiren Ravensbrück, og hvordan hun emigrerte til USA etter krigen og fikk et nytt liv der.
Omtale fra forlaget
De hemmelige Holocaust-dagbøkene er en gripende øyenvitnesskildring av Nonna Lisowskaja Bannister, en bemerkelsesverdig russisk-amerikansk kvinne, som var vitne til og overlevde unevnelig ondskap som ung jente. I et halvt århundre holdt hun sin historie hemmelig, mens hun levde et normalt, amerikansk liv. Hun låste alle sine fotografier, dokumenter, dagbøker og dystre minner fra 2. verdenskrig ned i en kiste. Senere i livet låste hun den opp, først for sin egen del, senere for ektemannen - og nå for resten av verden. Nonnas historie inneholder lidelse, tortur og død, men også utrolige barmhjertighetshandlinger som viser hvilken makt tro og kjærlighet har over fortvilelse og ondskap. De hemmelige Holocaust-dagbøkene forteller en trist historie, men også en uforglemmelig og sann historie om tilgivelse, håp og mot.
Forlag Hermon
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788230208137
EAN 9788230208137
Genre Personlige beretninger
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt person Nonna Bannister
Språk Bokmål
Sider 247
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nonna Bannister, født i Ukraina i 1925, giftet seg i 1951 med amerikaneren Henrik. Sammen fikk de etter hvert tre barn. Henrik skjønte hele tiden at Nonna bar på dype sår fra sin fortid, men det falt ham aldri inn å ville presse sin kone til å fortelle noe av dette mot hennes vilje. Etter bortimot førti års ekteskap var Nonna omsider klar til å fortelle sin livshistorie ... Da hadde hun gjennom et langt liv tatt vare på dagbøker fra årene forut for sitt møte med Henrik, og resultatet av dette er boka "De hemmelige Holocaust-dagbøkene", som er utgitt noen år etter Nonnas død.
I boka forteller Nonna om sin oppvekst i Ukraina etter tsarens fall. Overgangen til kommunisme gjorde slutt på tradisjonen med at mennene i familien arbeidet som kosakker. Alle som hadde tjent tsaren ble mistenkeliggjort, og familiens stolte kosakktradisjon måtte derfor skjules. Nonnas mor var dessuten gift med en polakk, antakelig jøde, og både det faktum at han var polsk og jøde var en dypt bevart hemmelighet. Avsløring av dette kunne koste faren livet.
I begynnelsen gikk Ukraina fri for de store omveltningene som ellers skjedde i Russland, hvor eiendommer ble konfiskert og landbruket kollektivisert. Nonna beskriver derfor sin barndom som relativt bekymringsløs og med mange goder som alene ville vært nok til å sende en hvilken som helst annen russer til Sibir. Men etter hvert ble det verre forhold også i Ukraina, og en stor hungersnød tok livet av mangfoldige millioner mennesker. Praktisering av gudstroen måtte skjules, og det var forbudt å feire jul og påske.
Da Nonna var 15-16 år, ble Russland invadert av nazistene. Under krigen ble hun og moren transportert til Kassel i Tyskland for å arbeide for tyskerne. I realiteten satt de i en konsentrasjonsleir. Det som reddet Nonna fra å gå til grunne var at hun kunne mange språk, noe hennes fangevoktere fant nyttig. Etter hvert fikk hun bo hos noen nonner, som tok seg av henne frem til krigens slutt. Da hadde hun vært alvorlig syk og overlevd.
"De hemmelige Holocaust-dagbøkene" er absolutt interessant lesning om en epoke det er skrevet et lass av bøker fra. Jeg er av den formening at det er viktig at absolutt alt av vitneutsagn blir nedtegnet og ikke går tapt for ettertiden. Likevel må jeg innrømme at jeg ble nokså skuffet over denne boka. At boka mangler litterære kvaliteter kan jeg for så vidt leve helt greit med. Noen ganger er historiene som fortelles så sterke at dette i seg selv er nok. I dette tilfellet reagerte jeg imidlertid på at Nonnas barndom idylliseres nærmest ukritisk. Jeg har forståelse for at dette gjerne skjer med mange, men god eller interessant litteratur blir det likevel ikke. Dette fylte dessuten halve boka, som jeg forventet skulle inneholde noe helt annet. Dessuten synes jeg forfatteren bare skraper i overflaten av det som skjedde under andre verdenskrig. Riktignok nevnes et par grufulle hendelser som viste nazismens ondskap på det verste, men dette var ikke tilstrekkelig til å bære hele historien. Forventet jeg mer lidelse? Mer sorg og smerte? Jeg vet ikke helt ... Kanskje handler det rett og slett om at historien aldri grep meg helt nettopp fordi den ble for overfladisk. Jeg er i tvil om jeg skal gi denne boka terningkast tre eller fire, men etter nøye overveielse har jeg kommet til at jeg vil gi den en firer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBøker som tar opp problematikken jødeforforfølgelse eller
konflikten mellom jøder og palestinere på en eller annen måte
Nå har jeg bestilt bøker fra årets Mammut-salg. Gleder meg til bøkene kommer i posten 27. februar.