Blod på hvit rose

erindringer

av Dag Skogheim (forfatter).

Tiden 2012 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (2 terningkast.)

7 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

I februar 1943 hører Dag Skogheim ordet "Ftisis" for første gang. Da er han fjorten år og står på et legekontor der han blir diagnostisert med sykdommen mer kjent som tuberkulose. Ftisis, tuberkulose, tæring, det er flere ord på den samme, alvorlige, skremmende og tabubelagte sykdommen. Fra dette punktet blir Skogheims skjebne bestemt. I elleve år er han syk med tuberkulose, og er innlagt på flere sanatorier, i tillegg til at han blir operert. Samtidig med sykdommen utvikles imidlertid det andre viktige aspektet i livet hans, nemlig litteraturen. Det er på sanatoriene han leser, det er her han møter mennesker med ulike skjebner og hører deres historier - og lidelser. I voksen alder har store deler av Skogheims forfatterskap kretset omkring sykdom - særlig tuberkulose - og kunst. Høydepunktene i så måte er romanen Tæring (1988) og Sanatorieliv (2001), som han ble tildelt Sverre Steen-prisen og Havmann-prisen for. Blod på hvit rose er den siste boken i denne trilogien om tuberkulosens plass i historien, og i Dag Skogheims liv.

Bokdetaljer

Forlag Tiden

Utgivelsesår 2012

Format E-bok

ISBN13 9788210052040

EAN 9788210052040

Genre Personlige beretninger

Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945

Omtalt person Dag Skogheim

Språk Bokmål

Sider 140

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 0 0 0 0

Bokomtaler

Harald K om Blod på hvit rose av Dag Skogheim:

15:37, 23. februar 2018* Kommentarer: 3

Frå eit liv med tuberkulose — ein sjukdom i glemmeboka
Er Skogheim ein undervurdert forfattar? Sjølv synest eg boka om Skogheims tid som ung tuberkulosepasient på 1940- og 1950-talet verkar båe rørande og opplysande, og ikkje minst velskreve. For nordmenn flest er dette alt fjern fortid, men Skogheim minner oss om kor mange som vart ramma av sjukdomen. Han fekk alvorlege konsekvensar for den einskilde, sjølv om mange pasientar etter ei tid vart friskmelde. Livet til Skogheim blei sterkt prega av sjukdomen i elleve år. Han fekk ikkje fullført vanleg skulegang, men vart likevel ein allsidig skribent.

Etter nyleg å ha lese Thomas Mann Trolldomsfjellet, fann eg det sers lønande å lese Blod på hvit rose. Dei medisinske tiltaka mot TB i Noreg fulgte fullt ut dei metodane som vart utvikla i Tyskland på 1890-talet og nytta her til langt ut på 1950-talet. Medan dei velståande pasientane i Davos budde på noko som likna luksushotell, var dei norske folkesanatoria sers enkelt utstyrt, men det strenge kurregimet var i praksis det same båe stader.