84 Charing Cross Road er en brevveksling basert på autentiske brev fra tidlig etterkrigstid mellom en amerikansk forfatter, og en liten antikvariat i London. Det er en vidunderlig bok med stor og dyp hjertevarme som strømmer frem og tilbake mellom brevene. Utgangspunktet er kjærligheten til gamle bøker som butikkansatte og forfatteren har felles, men snart utvider kjærligheten seg til også å gjeldene de involverte personene. På den ene siden finner vi den fattige forfatteren som så sjenerøst øser ut av sin lille kapital ved å sende skinke, egg og hermetikk til det lille antikvariatet ene og alene fordi hun har hørt at det er rasjoneringer i England. På den andre siden finner vi det gode samholdet blant de ansatte som fordeler gavene mellom seg, og sender sin takknemlighet tilbake til giveren. Jeg så filmen før jeg leste boken, og ble dypt grepet over fremstillingen. Siden har jeg lest boken igjen og igjen, og gitt den i julegave til flere. I dag da mennesker knapt skriver brev til hverandre lenger, er det en fryd å lese og å se hvor langvarig korrespondansen ble, og hvor mange som ble involvert i den. Det er sjelden man møter på en slik ekte hjertevarme mellom mennesker i bøker fra virkeligheten.

Denne hadde jeg nok for høye forventinger til. Småkoselig bok med brevvekslinger mellom et antikvariat i London og en dame i New York. Les gjerne mer i bloggen min HER

Boken er i utgangspunktet korrespondansen mellom den amerikanske forfatteren, og en antikvarisk bokhandel i London. Det blir etterhvert et stort antall bøker som krysser Atlanterhavet. Da Helene skjønner at det fremdeles er rasjoner på mat i England, sender hun pakker med mat til både jul og påske for å glede sine venner i bokhandelen. For det meste er det Frank Doel som skriver, men også de andre skriver brev til Helene i ny og ne for å takke for mat, og ikke minst for å invitere henne til England.
Brevene strekker seg over perioden 1949-1969.

Søt feelgood.

Fra Watersstone's

Ulike bøker jeg ønsker meg :