Kari Anne Øverby
Møte ved milepelen
av Sigurd Hoel (forfatter).
Gyldendal 1981 Heftet
Kjøp boken hos
Kari Anne Øverbys eksemplar av Møte ved milepelen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I denne romanen om okkupasjonstiden i Norge, spør forfatteren hvorfor noen nordmenn ble landssvikere under siste verdenskrig. Etterhvert kommer både svikerne, domsmenn og dommere på anklagebenken. Vi får høre om folk som er blitt forrædere på grunn av ham, fortelleren. Så treffer han kvinnen han elsket og sviktet i sin ungdom, og hans opplevelse av deres kjærlighetshistorie bringer romanens hovedproblem tett innpå ham, og viser hvor vanskelig skyldspørsmålet er.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1981
Format Heftet
ISBN13 9788205039988
EAN 9788205039988
Serie Lanterne (18)
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 270
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Takk for boken 1948
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 36 9 4 3 1Bokomtaler
Om skyld og uskyld under andre verdenskrig
"Møte ved milepælen" er ansett som Sigurd Hoels hovedverk, og det er verdt å merke seg at boka ble skrevet nokså umiddelbart etter andre verdenskrig - kanskje som en reaksjon på landssvikoppgjøret i Norge? Hvorfor ble noen landssvikere, mens andre ble motstandsmenn (og motstandskvinner)? Etter å ha hørt hørespillet som er basert på Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen", er jeg temmelig sikker på én eneste ting: marginene var små og tilfeldighetene mange. Så pass at ingen egentlig burde slå seg på brystet og proklamere sin uskyld uten å ha hatt skoene på til dem det gjald ...
Hovedpersonen i boka er en revisor og hjemmefrontmann i førtiårene. Han forteller sin historie ved å skue tilbake i tid. Historien hans omfatter blant annet sviket av kvinnen han elsket - et svik som fikk uante konsekvenser for dem dette gjaldt, også i forhold til hvilken side de valgte under svært pressede omstendigheter. Med dyp psykologisk innsikt skildrer Hoel enkeltpersoners skjebnesvangre valg i en omkalfatret periode i norsk historie. I og med at jeg i denne omgang kun har hørt dette hørespillet, antar jeg at jeg har mye å hente på også å lese boka som dette er basert på.
Langt på vei gir boka faktisk svar på hvorfor det var så mange som ble landssvikere under andre verdenskrig. Dette var som oftest helt vanlige mennesker og ikke mennesker som var degenererte eller amoralske fra fødselen av, slik man mente da det verste hysteriet etter andre verdenskrig i forbindelse med landssvikoppgjøret fant sted. Det som gjør boka ekstra spennende er at denne revisoren i begynnelsen er meget selvrettferdig og selvtilfreds med det han anser som stor karakterstyrke og prektighet. Etter hvert som han tvinges til å foreta dypere selvransakelser, oppdager han til sin store forferdelse at heller ikke han er så uskyldsren som han gjerne ønsker å tro.
Jeg er nok nødt til å finne frem selve romanen om ikke lenge!
Alt i alt et flott og interessant hørespill med noen av våre beste skuespillere den gangen dette ble spilt inn (i 1979)! Her blir det terningkast fem!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Vibeke
Kari Anne Øverby
Fred Uno Ljosland Huvenes
Ine
Ed Ricketts
Jan SanSitater fra dette verket
Robert Nilsen siterer Møte ved milepælen av Sigurd Hoel
03:50, 14. september 2010* 1 har det som favoritt.
De gamle menn løfter pekefingrene en gang til og sier: Still deg i køen! Sett deg på skolebenken til du blir gammel og grå, så får du sjansen til å bli som en av oss - vissen, mektig og rik. Livets mål er den forfengelighet som spirer og gror i deg når du har pugget i hjel hele ditt opprinnelige liv. Og de løfter pekefingrene igjen og sier: Fra naturens hånd er verden stor og rik og fri og med tumleplass for alle. Men dét er nettopp ulykken. For den friheten er den laveste form for frihet, den er farlig, dens annet navn er kaos og tøylesløshet. Og du ønsker vel ikke å være tøylesløs? Men da må du gå inn for vår planmessige, velordnede, høyere frihet. Og for å oppnå den må vi lage gjerder, og murer, og piggtrådforhugninger, og stengsler, og båser, utenom deg og inne i deg - landegrenser og tollmurer og klasseskiller og standshovmod og foreninger med statutter og lover med paragrafer, og regler for alt du skal gjøre og ikke gjøre, si og ikke si, tenke og ikke tenke, føle og ikke føle, og forbud mot det meste, og straff for det aller meste, og angst for alt. Livets mål er verdighet. Det er den høyeste form for frihet, og den består i at du ikke lenger kan røre deg. Gamle menn. En skog av gamle menn med pekefingrene løftet. Kjærlighet? Nei, karrière. Glede? Nei, plikt. Livslyst? Nei, tålmodighet. Eventyr? Nei, skolebenk. Opprør? Nei, lydighet.
Hvis djevelen er løgnens far, så er den gode tone dens ærbare mor
Bjørg Marit Tinholt siterer Møte ved milepælen av Sigurd Hoel (side 323)
21:48, 12. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg så nazismen som vårt uekte barn. Avlet i blinde og i feighet, forrådt i mors liv og overlatt til seg selv, til lut og kaldt vann.
Karin Jensen siterer Møte ved milepælen av Sigurd Hoel (side 116)
17:47, 3. april 2013 Ingen har det som favoritt.
En mann kan bli så mørkredd at han er takknemlig over å få følge med et spøkelse.
Karin Jensen siterer Møte ved milepælen av Sigurd Hoel (side 126)
17:48, 3. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Satt på spissen tror jeg at en mann, lammet fra halsen og ned, men med stemmebåndene i glimrende stand, kunne tilfredsstille svært mange kvinner ved å si til dem i alle tonearter: Jeg elsker deg! inntil de dånte i ekstase
Karin Jensen siterer Møte ved milepælen av Sigurd Hoel (side 78)
17:45, 3. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Den som vet han er et svin, han kan synest det gjør godt å få oppføre seg som et svin.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Bøker jeg har lest gjennom nærmere 50 år som har satt sitt preg på meg og gitt meg sterke leseropplevelser. kommentarene reflekterer min subjektive opplevelse av den enkelte boka.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
