Om skyld og uskyld under andre verdenskrig

"Møte ved milepælen" er ansett som Sigurd Hoels hovedverk, og det er verdt å merke seg at boka ble skrevet nokså umiddelbart etter andre verdenskrig - kanskje som en reaksjon på landssvikoppgjøret i Norge? Hvorfor ble noen landssvikere, mens andre ble motstandsmenn (og motstandskvinner)? Etter å ha hørt hørespillet som er basert på Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen", er jeg temmelig sikker på én eneste ting: marginene var små og tilfeldighetene mange. Så pass at ingen egentlig burde slå seg på brystet og proklamere sin uskyld uten å ha hatt skoene på til dem det gjald ...

Hovedpersonen i boka er en revisor og hjemmefrontmann i førtiårene. Han forteller sin historie ved å skue tilbake i tid. Historien hans omfatter blant annet sviket av kvinnen han elsket - et svik som fikk uante konsekvenser for dem dette gjaldt, også i forhold til hvilken side de valgte under svært pressede omstendigheter. Med dyp psykologisk innsikt skildrer Hoel enkeltpersoners skjebnesvangre valg i en omkalfatret periode i norsk historie. I og med at jeg i denne omgang kun har hørt dette hørespillet, antar jeg at jeg har mye å hente på også å lese boka som dette er basert på.

Langt på vei gir boka faktisk svar på hvorfor det var så mange som ble landssvikere under andre verdenskrig. Dette var som oftest helt vanlige mennesker og ikke mennesker som var degenererte eller amoralske fra fødselen av, slik man mente da det verste hysteriet etter andre verdenskrig i forbindelse med landssvikoppgjøret fant sted. Det som gjør boka ekstra spennende er at denne revisoren i begynnelsen er meget selvrettferdig og selvtilfreds med det han anser som stor karakterstyrke og prektighet. Etter hvert som han tvinges til å foreta dypere selvransakelser, oppdager han til sin store forferdelse at heller ikke han er så uskyldsren som han gjerne ønsker å tro.

Jeg er nok nødt til å finne frem selve romanen om ikke lenge!

Alt i alt et flott og interessant hørespill med noen av våre beste skuespillere den gangen dette ble spilt inn (i 1979)! Her blir det terningkast fem!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 4 svar.

Dette er en av mine absolutt favoritter! Jeg har lest den utallige ganger og finner noe nytt hver gang. Sigurd Hoel har et flott språk og treffer godt med sine menneskeskildringer. Det kunne være morsomt å høre den på lydbok som hørespill også. Jeg skal være på utkikk etter den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skal ikke ta den frem og lese den nå, men den er veldig god. Jeg leste omtrent alle romanene til Sigurd Hoel for mange, mange år siden.Og da gjorde jeg en interessant sammenligning mellom denne romanen og Ronald Fangen sin:En lysets engel. Veldig interessant å se hvordan disse forfatterne "fra samme tid" bruker dette temaet. Bare titlene er jo spennende. (En lysets engel er jo da symbolsk for Nazismen som besnærte mange)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har nå akkurat kommet i gang med hørespillet. Det som slår meg er at Sigurd Hoel, sammen med Aksel Sandemose, er eksempel på forfattere som - på grunn av sin skrivestil - er relativt tungleste på tross av at kjernehandlingen som regel er interessant nok. Det gjør at deres bøker er usedvanlig godt egnet for hørespillformen.

Gleder meg til å høre videre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Radioteaterets krimhørespill er min favorittkategori innen hele litteraturbegrepet, bøker altså inklusive. Men dessverre er det jo begrenset hvor mange slike som faktisk finnes på CD. En løsning blir da å sjekke ut andre typer hørespill fra Radioteateret, og av og til blir det skikkelig innertier. De elendige er selve kroneksempelet, men denne Sigurd Hoel-klassikeren var også svært bra, etter mine kriterier.

Hørespillet skifter karakter etter ca 2/3 av tiden. Fram til da har det meste handlet om hovedpersonens kjærlighetsliv og damebekjentskaper. Riktig trivelig. På den siste av de 3 CD- ene blir det mer dramatikk, krigen og hvilke valg de ulike personene har tatt i den forbindelse, slår for fullt inn i handlingen. Ttrådene trekkes naturligvis tilbake til det vi har hørt tidligere, som altså er kanskje 20 år tilbake i tid.

Mange av forrige generasjons beste skuespillere fyller rollene. Per Teodor Haugen gjør en flott jobb i hovedrollen. Bra!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tone SundlandElla_BSol SkipnesGrete AastorpHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild SritaolineLaila