2013
Omtale fra forlaget
To av Norges beste ungdomsbokforfattere har skrevet bok sammen - prisbelønte og erfarne Bjørn Sortland og lovende og nye Tyra Teodora Tronstad. Susanne pleier å ta samme buss som Elias. Men plutselig en dag gjør hun ikke det lenger. Hvor er hun? Hva har skjedd? Heldigvis har Elias sett e-postadressen hennes på mappa hun alltid hadde med seg, og han sender henne en e-post. Og - lykke over all lykke - han får svar! Hun forteller at den blå mappa hennes har blitt stjålet, og hun er redd for hva som skjer med den. Mye av livet hennes er nemlig samlet i der. På heltemodig vis klarer Elias å stjele mappa tilbake for henne. De utvikler et e-postforhold, og en dag avtaler de å møtes ... "«Det blir pinlig uansett» har mange nyanser: Den er en kjapp og reflektert, øm og vittig fortelling om sårbar ungdom. Og ikke minst er boka en velskrevet roman om å ta risiko og blottstille seg, for kanskje å finne en venn i andre enden." Maya Troberg Djuve, Dagbladet "... en åpenhjertig og levende ungdomsroman. (...) setningene er originale, skikkelsene er originale." Anne Cathrine Straume, Bok i P2, NRK
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203255823
EAN 9788203255823
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 111
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En utrolig fin ungdomsbok med en troverdig, underlig og treffende dialog mellom Elias og Susanne. Elias ser Susanne på 37-bussen. Han ser henne flere ganger. Han ser også mailadressen hennes på den blå plastmappen hun har i hånden. Ikke før hun IKKE lengre tar 37-bussen tør han kontakte henne. Med "mjuk mage" sender han henne den første mailen.
Forbløffende fin bok. Nå må jeg lese den en gang til.
Dette var en herlig liten sak. Epostromaner fungerer ikke alltid spesielt godt, men disse to karakterene traff blink. 13-åringen i familien likte den veldig godt, og selv om den er solgt inn som en ungdomsroman kommer den garantert også til å falle i smak hos eldre lesere. Nydelig, morsomt, sårt og ømt om ungdom, kommunikasjon og litt om kjærlighet.
Går det an å skrive en bok uten å møte hverandre?
Etter mye om og men, tar Elias motet til seg og sender en mail til en jente han ikke kjenner. Han har sett henne på 37 - bussen som han tar daglig. Og han føler et slags savn og blir bekymret når han ikke ser henne på bussen mer. De gangene han har sett henne på bussen, hadde hun alltid med seg en blå mappe, og han har lagt merke til og husker på mailadressen hennes på mappen. Og når hun stadig glimrer med sitt fravær på bussen, velger han å sende henne en mail i håp på et svar. Han får mail fra henne og får vite hva hun heter. Hun forteller også om den blå mappen hennes som hun har skrevet en del personlige ting i, har blitt stjålet fra henne. Kommer Elias til å hjelpe henne med å finne den?
Boka Det blir pinlig uansett ble tilfeldig "snekret" sammen av to forfattere i ikke ulik den situasjonen hovedpersonenen Elias og jenta er i. Forfatterne Tyra Teodora Tronstad & Bjørn Sortland laget denne romanen uten å kjenne hverandre, uten å snakke sammen og uten en eneste plan. Til sammen brukte de tretten dager på å fullføre innholdet i boka. En artig tanke.
Historien og konseptet Elias og denne jenta ble utført på er både interessant og kreativt. Vi blir kjent på dem på en helt annen måte enn i andre bøker. Vi blir kjent med dem gjennom både lange og korte mailer. Vi danner oss et inntrykk av dem gjennom det de skriver til hverandre. Og mailene deres er både ærlige, vittige, mystiske og kanskje litt småfilosofiske? Elias skriver på sidemål, og jenta på bokmål. Så for lesere som kanskje sliter litt med angst angående å lese sidemål, vil denne boka kanskje være grei å lese. Kanskje en grei måte å bli "kurert" på? Jeg hadde sidemålangst til jeg kom over boka Skråninga av Carl Frode Tiller for noen år siden. Sverget på at jeg aldri skulle lese sidemål frivillig før jeg leste den boka, men som sagt, man vet jo aldri.
Det blir pinlig uansett er en smal bok på bare 112 sider så dermed blir dette en veldig kort og grei anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe for mye. Plottet i boka er forfriskende, men likevel var det noe som jeg savnet, men jeg vet bare ikke hva. Boka ble bare ikke så intens som jeg hadde håpet på, men alt i alt et artig konsept og lettlest.
Noen bøker og historier er best når man leser dem i en dunkelt belyst boble og ikke tar dem ut i lyset. Twilight-bøkene er et eksempel på dette. De fleste som leste bøkene og er fan av filmene, så en romantisk odds-trossende historie mellom ei jente og en pen gutt. De som ikke likte boka, inkludert en av mine favorittforfattere-Stephen King, så både en dårlig skrevet serie med bøker, og en historie som hadde flere urovekkende elementer og budskap. Pedofili og stalking har blitt nevnt.
Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortlands «Det blir pinlig uansett», er ikke like «kontroversiell» som Twilight. Men også denne lille boken har en historie som er best når den leses og legges igjen langt fra dagslyset. Med det mener jeg at premisset dens fungerer best når man ikke pirker i det. Og det er fair nok. Boka er tross alt ikke en som later som den er mer enn det den er.
Historien handler om Elias, en seksten år gammel, noe sky gutt som ser ei jevnaldrende jente, Susanne, på bussen og faller for henne. Det er plausibelt nok. At Elias får e-posten hennes fra den gjennomsiktige permen hun bærer på er mindre plausibelt, men ikke nok til å få boblen til å bli allergisk mot dagslys.
Det gjør det neste; Elias skriver til Susanne. Og Susanne, enda hun viser sunn skepsis i starten, kvitter seg med skepsisen alt for fort og starter å utveksle e-post med Elias. Kort tid senere begynner hun også å betro seg til ham, fortelle ham om Karl, en 19 år gammel fyr som fremstår langt farligere i Susannes e-poster enn han egentlig viser seg å være.
Når Susanne forteller Elias at Karl har stjålet noe fra henne, melder han seg frivillig til å returnere det til henne. Men vil det føre til at Susanne blir forelsket i ham?
«Det blir pinlig uansett» er en fint skrevet bok som ikke leverer på det man forventer at den skal levere på. Her er det ingen kjærlighetshistorie som blomstrer. Ingen moralisme om faren ved å kommunisere med noen som skriver til en og forteller en at han i all hemmelighet har iakttatt en i en stund.
Alt for mange bøker jeg har lest i juli har dødd i første halvdel. «Det blir pinlig uansett» er en av disse.
Styr unna.
Ikke ofte jeg leser bøker for ungdom. Siden jeg ikke er i målgruppen for romanen skal jeg ikke ha sagt hvordan den er som ungdomsbok. Men jeg synes det var en fin liten roman. Artig å lese om hvordan den ble skrevet. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.
Boka er et spennende konsept; to forfattere som ikke kjenner hverandre og som skriver på vegne av hver sin person i mailutvekslingsform. Jeg ble fenga av hvordan handlingen utspant seg... den setter godt ord på essensen ved det å være ung i verden og hvordan tilfeldigheter noen ganger kan bli styrende for livet ditt. Det at en hovedperson skriver på bokmål og en på nynorsk gir god kontrast til handlingen og gode bruksmuligheter for oss som jobber i vgs.
Elias ser fleire dagar på rad ei jente på bussen. Jenta har ein blå perm, og på den blå permen står e-post-adressa hennar. Ein dag er ho ikkje lenger på bussen. Elias tek mot til seg, og sender henne ein e-post. E-post-vekslinga som oppstår rommar ungdommeleg mot, usikkerhet, forelsking og manglande sjølvtillit, men her er også vare skildringar og undringar over verda. Dette er ei ungdomsbok, men vaksne vil også ha stor glede av denne vakre brevvekslinga.
Jeg synes Det blir pinlig uansett var en vakker liten bok som jeg vil anbefale ungdom på biblioteket. Den kan si noe om at flere har det vanskelig med å ta kontakt med andre, at de fleste har ting de strever med, og at det å si hei til en ny person kanskje ikke er så farlig som det høres ut.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne var litt forvirrende og noe meningsløs. Jeg synes utgangspunktet er spennende, men mange av tekstene blir uinteressante.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSporene i snøen er sporene etter folk som bruker hele dagen og så etter hvert hele livet sitt til å bygge hus, helt til de blir gamle og går av med pensjon eller bare dør før tiden. De bygger gjennom et helt liv, og så forsvinner de og blir glemt fordi ingen synes det er noe poeng i å huske dem, enda husene står der.
En liste over bøkene jeg har lest i 2015. Som barn- og ungdomsbibliotekar går det mye i bøker som passer for den gruppen.
Basert på nokre bøker lese førre år. Barnebøker, ungdomsbøker og bøker for vaksne - godt blanda, slik det brukar å vera i mi bokhylle.