Hva er vel verre enn å leve i uvisshet?

Familien Lamb er ikke som vanlige familier. Den består av en mor, bestemor, og to gutter. Periodevis bor det også en onkel der, onkel Jude. Steven, den eldste av de to guttene, er trist og litt lei seg for bestemorens vegne. Bestemoren hans har alltid vært litt trist og nedtrykt siden sønnen hennes forsvant og ble drept for mange, mange år siden. Helt siden han forsvant ut av livet hennes, har hun stått ved døra eller vinduet og sett etter ham. Hun vil ikke innse at gutten hennes aldri kommer tilbake. Steven vil gjøre noe med det. Gjøre henne glad igjen og få familien hans til å fungere som normalt. Han vil at bestemoren hans skal komme seg videre i livet. I en barnslig tro på å føre familien sammen, må Steven finne liket av onkel Billy som forsvant og ble drept da onkelen hans bare var 11 år. Det er kjent at det ligger flere barnelik rundt i landskapet som ble drept av samme morder som Billys. Etter flere år med graving etter onkelens lik, blir Steven mer og mer oppgitt. For å få et hint, bestemmer han seg for å skrive til onkelens morder som sitter i fengsel. Etter mye arbeid med brevet, sender han det til barnemorderen Arnold Avery og håper på svar. Kommer Arnold Avery til fortelle ham hvor liket er?

Kom tilfeldigvis over denne boka i november og trengte en tredjebok i kampanjen ta tre, betal for to (elsker det konseptet). Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg skulle velge til slutt, og kom tilfeldigvis over Blacklands av Belinda Bauer. Både omslaget og konseptet virket interessant. Mørkt og dystert (min gate). Bøkene jeg hamstrer havner som regel i ventebunken. Det gjorde denne også, men da jeg kom over VG’s artikkel hvor de anmeldte over 23 krimbøker til påske for noen uker siden ble Blacklands omtalt og hadde nettopp kommet ut på norsk. Jeg er alltid meget skeptisk til Vg, Dagbladets osv omtaler, for ofte er jeg meget uenig med profesjonelle bokanmeldere. Men jeg ble enda mer nysgjerrig på boka siden den hadde fått voldsom skryt. Den fikk en sekser av VG og femmer av Kulturadressa. Jeg fikk så innmari lyst til å lese den og valgte å lese denne boka som en av årets påskekrim. Noe jeg slettes ikke angrer på!

Jeg bare angrer meg på at jeg ikke leste den tidligere for denne gjorde inntrykk på meg på mange måter. Dette er ikke en krimbok med grafisk innhold (må skuffe lesere som håper det), men dette er en krimbok som legger mer vekt på det psykiske, noe jeg setter stor pris på. Jeg liker krimbøker med grafisk innhold, men det er det så mye av det nå til dags at man blir litt lei i lengden, og da er det godt med krimbøker som tar for seg det psykologiske. Dette er en krimbok med mye dybde og man blir godt kjent med den noe dysfunksjonelle familien Lamb som aldri kommer til å gi slipp på hva som hendte med 11 år gamle Billy. Det henger over familien som et svart teppe og at liket hans aldri ble funnet, gjør det heller ikke lettere.

At 12 år gamle Steven vil gjøre noe med det og føre familien tettere sammen ved å lete etter barneliket, er beundringsverdig. Selv om Steven høres veslevoksen ut, har han fremdeles barnet i seg og virker svært troverdig. Han høres ut som en naiv 12- åring som prøver å gjøre det bedre for seg selv og resten av familien. Ingen utfordring er for stor. At han bruker all sin fritid til grave etter et lik høres ikke normalt ut, men forståelig. Hvem gjør vel ikke hva som helst for å få en normal familie og prøve å komme seg videre i livet?

At noen også tør å skrive til en barnemorder/seriemorder er også veldig spennende. Stevens håp om å få svar tilbake. Boka blir enda mer spennende når ting ikke går helt som planlagt.

Blacklands er en spesiell og rystende bok om livets mørke sider. Om blant annet foreldres verste mareritt og barns naive tro. Hvem frykter vel ikke barnemordere? Dette er spennende og intens lesing. En bok som både er tankevekkende, original og den er på en måte for god til å være en debut. Belinda Bauer kan virkelig å skrive og jeg håper at det vil bli utgitt mer bøker av henne. For Blacklands er en sjelden krimperle som gjør et stort inntrykk. Dette er en krimbok jeg sent vil glemme. Nå som den er også er oversatt til norsk, er jeg glad for at denne boka vil nå flere for den fortjener å bli lest og lagt merke til!

Nydelig og ekkel på samme tid. Når du ser verden fra 12-årige Stevens side vekkes medfølelsen og når vi ser den fra pedofile Arnolds side.. frastøtende. Til tiden en bok du ikke har lyst til å lese videre i, men jeg angrer ikke på at jeg fullførte den.

Få med deg denne!

En spenningsroman jeg leste i februar 2013 og som jeg likte. Link til et blogginnlegg der jeg har skrevet om min leseopplevelse

Langdryg og forutsigbar

Jeg kjenner meg for tiden ikke rustet til å gå inn i sinnet til en pedofil og legger boken bort etter å ha lest noen få kapitler. Jeg snublet også her og der i snodige valg fra oversetterens side, og jeg tipper at åpningsavsnittet:

"På Exmoor dryppet regnet av det skitne, bregnefylte, grove, farveløse gresset, av spisse gyveltorner og fjorårets lyng, som var så svart at det så ut som en våt brann hadde fart over landskapet, tatt med seg trærne og latt myren ligge der, kald og utsatt for en vinter den måtte møte ensom og ubeskyttet. Yret løste opp de nære horisonter og spant himmel og jord sammen til en grå kokong omkring det eneste synlige landemerke - en tolv års gutt i glatte, sorte impregnerte bukser, men uten lue, alene med en spade"

vil være enda vakrere og mer appetittvekende på engelsk. Som jeg behersker godt nok til å følge en handling, men neppe til å få med meg nyanser i poetisk prosa. Så det blir vel til at jeg anbefaler, men selv avstår...

En verdig krimbok. Den er ikke fylt med dirrende spenning gjennom hele boka, men midtveis begynner spenningen å ta seg opp. En original historie i det uoriginale landskapet pedofili. Dette temaet begynner for min del å bli litt oppbrukt, men anbefaler denne boka. Las den ut på null komma nix

Dette er en meget anderledes krim. Den mangler helt en voksen detektiv eller politimann, egentlig mangler den helt voksne utenom Stevens mor og mormor, som han bor sammen med og Jim – moren kjæreste (i perioder). Og Avery – som er en pedofil seriemorder. Dette uvanlige persongalleriet skaper en krim hvor spenningen ligger i om Steven og Avery vil møtes og hva da som vil skje, og om Steven kan finne Billy. Den er likevel en fin krim og en bok vel verd å ta en titt på.

Noen har jeg allerede lest, men har mange igjen å glede meg til! Det er en litt mørk litteraturliste dette, og det er helt sikker noe galt med meg, men jeg elsker å lese om gale mennesker og morbide handlinger. Det er kjempespennende!

Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)

Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene

min egen huskeliste over bøker lest i 2011