Like etter kom Stefan Steffensen med lange karavaneskritt uten hensyn til proporsjonene innendørs.

Noe levende lå på lur overalt for plutselig å velte fram i bølger og løse det hele opp i hallusinasjoner.

Slike initiativ blir det utlån av

[..] hun er blit igjen i det fremmede og utenlandske

[...] hans kapacitet holdt hele tiden skridt med hans kuriøsitet [...]Uthevet tekst

Hans frue var alle steder fra, fra Holland eller Holsten, kanske fra Skåne, kanske fra et æventyr

Hun var skeptisk, for hun visste hvilke puss hjernen kunne spille henne. Samtidig var det i hjernen - i tankene - hun aktet å tilbringe kvelden, og hun måtte ha ro i sinnet.

Det er vanskelig å gå løs på brennesler i lengre tid uten at en historie trenger seg på

Seksualiteten er noe veldig skjørt, det er så vanskelig å komme inn i den, og så lett å komme ut.

[..] det hadde antakelig vært en tabbe å blande kreolsk punsj og absint.

Et menneskeliv er som oftest ikke rare greiene, det kan oppsummeres i et ganske begrenset antall hendelser [...]

Bøker. Sant å si bruker jeg dem nesten ikke mer enn de som ikke kjenner dem. Jeg nyter bøkene som de gjerrige nyter sine rikdommer, tanken på at de står til min rådighet, er nok for meg.

Hans akkorder var for alltid stemt i moll

Intet menneske kan bli mester i noe på ti dager. Det er ikke så enkelt som å knuse en rute i mesterskapets hus, og løfte haspen av på innsiden. Mesterskapet var ikke et vindu i et ferdigbygget hus. Mesterskapet var en øde tomt, hvor det ikke fantes noe hus.

Hvis kvinnen var livets kraft, skapt til å bære, var da mannen dødens kraft, skapt til å svike?

Rikdom blir [...] et minne om et nederlag. Derfor kan nederlaget snues om til noe som ligner på en seier, såfremt rikdommen blir kjempet ned. Kunne man bare komme dit hen at alle mennesker var fattige! At ingen menmnesker ved hjelp av penger kunne oppnå den lettelse som man selv en gang ville gitt tusen kroner for, om man så skulle lånt dem!

Men så lenge det fins bare ett menneske i verden med penger og innflytelse, så er verden utålelig og urettferdig. For da kan man slippe fra, snike seg unna! Ved hjelp av penger!

Ingen vei tilbake til gullregnen, den riflete benken i parken, og det blinkende signalhornet

«Jeg er Oz, den store og fryktelige,» sa den lille mannen med skjelvende stemme, «men ikke slå meg — vær så snill, ikke gjør det! — og jeg skal gjøre alt dere vil.»

Når en nordmann griper til tog, og særlig til natt-tog, skyldes det alltid en uoppsettelig plikt, en innkallelse

Bitterlig korte er våre dager. Uendelig og uten ekko er verdensrommets mørke dyp.