Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
I sin første og eneste offisielle selvbiografi avslører musikerikonet Elton John sannheten om sitt ekstraordinære liv. Resultatet er boken Meg – en morsom, ærlig og rørende historie om en av de mest suksessrike artistene gjennom tidene. Han ble døpt Reginald Dwight og ville aller helst se ut som Buddy Holly da han var liten. Han vokste opp i Pinner, en forstad til London, og drømte om å bli popstjerne. Da han var 23, opptrådte han for første gang i USA, og han trollbandt publikum umiddelbart. Musikkverdenen skulle aldri bli den samme igjen. Livet hans har vært fullt av dramatikk, fra et halvhjertet forsøk på å drukne seg i sitt eget svømmebasseng i LA, til discodansing med Queen. Fra vennskap med John Lennon, Freddie Mercury og George Michael til etableringen av sitt eget AIDS-fond. Lenge forsøkte han å skjule at han var rusavhengig, en avhengighet som hadde et knallhardt grep om ham i mer enn et tiår. I boken skriver han om hvordan han ble rusfri og endret livet sitt, om hvordan han fant kjærligheten med David Furnish og om hvordan det var å bli far. Med åpenhet, ydmykhet og varme forteller han om sitt liv, sin musikk og sitt forhold til andre mennesker, om sine lidenskaper og sine feilgrep. Dette er en fortelling som vil gjøre inntrykk, skrevet av en levende legende. «Fengende skrevet og lett å like» Sindre Hovdenakk, VG «Svært forfriskende» Robert Gjestad, Aftenposten «Morsom og rørende og full av avvæpnende, selvironisk menneskelighet (…) Det blir først interessant, så spennende, så nesten heroisk, og aldri likegyldig eller egentlig selvopptatt.» Erik Bjerck Hagen, Morgenbladet «Selvbiografien til Elton John er et funn for alle som har fortapt seg i popmusikken. Den bekrefter virkelig hans rykte som en av verdens elskeligste superstjerner.» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Ja, man leser i rasende fart, den ene historien overgår den neste i all sin lattervekkende tragedie» Audun Vinger, DN
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788205533486
EAN 9788205533486
Omtalt tid 1945-1999 2000-2009 2010-2019
Omtalt person Elton John
Språk Bokmål
Sider 366
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Meg. Elton John.
Jeg skal prøve å ikke skrive et helt essay om Elton John, men lett blir det ikke.
Jeg var 9 år i 1973, og frem til da hadde mamma og pappa barre noen kassetter av Platters, James Last og mer i den duren, men så kom min 5 år eldre storebror hjem med Simon & Garfunkel og Elton John...Sistnevnte ga meg bakoversveis med sin Don't shoot me......... Her kom både dur og moll inn i stua. Kunne selvsagt ikke et ord engelsk, men det var noe med lydbildet. Ikke bare pianoet og vokalen; nei, det var hele greia med perkusjon og gitarer som åpna et nytt univers for meg. Og når jeg fikk se bilder av denne fyren med dette fjaset; ja, nei, det var ei anna verden enn Norge 1973.
Jeg hørte mye, forstod lite med mine dårlige engelskunnskaper, og når jeg fikk lært meg litt engelsk, forsto ofte nesten like lite. Bernie leika seg med metaforer og bilder utenfor min fatteevne, men det ga åpninger for mye. Jeg gikk lei når Nikita kom, og fant ut at han har laga utrolig mye dårlig også.
For litt siden da jeg filmen Rocketman, ble jeg på nytt fascinert av mannen, selv om jeg også har fulgt og sett opp til ham etter han ble edru. I denne nådeløse filmen er han stort sett rusa, men i boka tar han frem det han har gjort etterpå. Han har vært edru i nesten en mannsalder nå, og har fått til veldig mye for særlig aidsrammede familier og barn, på flere kontinent.
Den vanskelige oppveksten, med far og mor, som ikke burde vært far og mor. Hans interresse for plater og musikk, og hvordan et forhold til fotballklubben Watford har gitt ham gode opplevelser og hvordan klubben virket som ett anker i livet, med folk som sa fra på en annen måte enn hva den kyniske musikkbransjen gjorde.
Ei knallgod bok om pop, rock, kjendiser, dop, homokamp og omkamp med folk i nære relasjoner.
Hørte den som lydbok, og kosa meg hele veien gjennom.
Anbefales uansett om du liker musikken eller ikke. Her beskrives et liv fra et popstjerneperspektiv - på godt og mye ondt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI was in bed alone at Woodside one morning, half watching television, when a guy with bright orange hair suddenly appeared on the screen and called Rod Stewart a useless old fucker. I hadn’t really been paying attention, but now I was suddenly riveted: someone slagging Rod off was clearly too good to miss. His name was Johnny Rotten, he was wearing the most amazing clothes and I thought he was hilarious – like a cross between an angry young man and a bitchy old queen, really acidic and witty.
I was supposed to have a Watford board meeting, but I rang them and told them I was unwell. I didn’t wash, I didn’t get dressed. I sat around, wanking, in a dressing gown covered in my own puke. It was sordid. Awful.