Selve forbrytelsene og den etterfølgende etterforskningen har fått påfallende liten plass i denne boka. Derimot er miljøet politifolkene seg i mellom utbrodert i det uendelige. Og her er det nok å ta fatt på, forhold og brudd på kryss og tvers.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I tillegg lider to av de sentrale etterforskerne, Sebastian og Billy, av en psykisk ubalanse med traumer som hele tiden dominerer tankene deres. Rart at de i det hele tatt er i stand til å utføre arbeidet sitt. Denne gangen er det Uppsala som først og fremst er åstedet for forbrytelsene som Rikskrim blir hanket inn i.

Flere kvinner blir voldtatt. Framgangsmåten er stort sett den samme. Politiet spør seg om det er en sammenheng mellom disse kvinnene. I første omgang svarer de fleste benektende. Men så kommer det fram at disse kvinnene flere år tidligere var medlem av en kirkelig gruppe. Her så de det som sin oppgave å hindre gravide kvinner å ta abort. Linda Fors var en slik kvinne. Legene hadde gitt beskjed om at det ville medføre livsfare å føde det ventede barnet. Mens kvinnene og Linda er samlet til møte hjemme hos en av dem, skjer at Linda plutselig blir fryktelig syk. Kvinnene i den hemmelige, kontroversielle gruppen tør ikke tilkalle ambulanse. I stedet kjører de henne til et legesenter der de etterlater den dødende kvinnene like utenfor. Nå er de svært redde for at sannheten rundt dette skal komme fram. Aller reddest er den kvinnelige presten som den gang var leder or gruppen Hun står nå nemlig på terskelen til å bli utnevnt til biskop.

Så oppdager politiet noe påfallende. Det er de samme kvinnene som lere ganger med måneders mellomrom blir utsatt for voldtekt. Hvordan kan dette henge sammen? Det blir Sebastian som først aner sammenhengen. Voldtektsmannens plan må være å påføre disse kvinnene graviditet. De leter etter svar i døde Linda Fors’ familie. Hennes far og bror har i mellomtiden emigrert, men Lindas mor bor fortsatt i Uppsala. Prøver fra de voldtatte kvinnene viser to forskjellige DNA i sæden. Kan det være to forskjellige voldtektsmenn på ferde?
Politiet setter opp en felle. En av kvinnene som nå står for tur til å bli angrepet, overlater leiligheten sin til politikvinnen Vanja. Planen slår til. Neste morgen blit Vanja angrepet i garasjen. Gjerningsmannen kjører vekk med henne. Men Sebastian er på pletten Han overrasker dem i et skogholt. Til politiets store forundring er ikke gjerningspersonen en mann, men en kvinne – Renate Fors, moren til Linda.(Denne samme kvinnen hadde Sebastian samleie med kvelden før.) Nå er hun akkurat i ferd med å injisere sæd fra en sprøyte inn i Vanjas livmor. Renate blir tatt hånd om av politiet. Men hva med Vanja? Noen måneder senere viser det seg at Vanja er blitt gravid. Sebastian er rystet. Vil han bli både farfar og far til det kommende barnet?

Den mest outrert og usannsynlige historien som fortelles her, er om Billy, en av etterforskerne i teamet. Han begår et mord og gjør dertter alt for å skjule det. Dette går for langt! Det er synd! Fra begynnelsen av har jeg vært fascinert av denne krimserien. Bøkene har vært annerledes – voldsomme i tematikken uten å være voldelige i beskrivelsene. Men nå er det blitt for drøyt! Jeg håper jeg klarer å motstå neste gang en ny bok av disse forfatterne dukker opp,

Gledet meg til å ta fatt i en ny bok i serien om Bergmann, men ble litt skuffet. Krimhistorien var i tynneste laget og det handlet alt for mye om samspillet i gruppen. Synes det er grense for hvor upopulær det er mulig å bli.....

Dette er den sjette boka om Sebastian Bergman som jeg har lest på en drøy måned. Med andre ord en krimserie som har truffet meg veldig bra! Det er veldig interessante personligheter og personlige historier til de ansatte i Riksmord gjennom disse bøkene, så også i denne. Når det gjelder selve plottet så synes jeg det var noe svakt, kjedelig over det, så det blir terningkast 4, i motsetning til forrige bok som fikk terningkast 6. Nå gyver jeg løs på bok nummer syv.

Jada, forfatterne leverer igjen! Vi treffer gamle kjenninger og spinner videre på løse tråder disse bøkene må leses i rekkefølge. Opplevde ikke sitrende spenning hele veien, men den siste delen av boka ble spennende og en skikkelig cliffhanger i kjent stil. Nå håper jeg ikke det blir 3 år til neste bok.

Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.

Ikke mer Hjorth og Rosenfeldt for meg, er lei av porno maskert som krim. Snankker ikke om voldtektsmannen, men alt annet.

Spennende til tusen!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og i velkjent stil veksler forfatterne mellom selve krimplottet og dagliglivet til etterforskerne.
Bare det at denne gang blir det usedvanlig mange personlige mysterier og desto færre kriminelle, for å si det på den måten.
Derfor føles boka ubalansert. Det er ikke det at persongalleriet er spennende, for det er det i aller høyeste grad, men det blir bare så altfor mye om hver enkelt, for mye fram og tilbake, for mange uvesentligheter, for mye dill rett og slett.

Jeg må få ut litt frustrasjon her. Dette er helt åpenbart en bokserie. Og store deler (for store deler) av boken krever at man har fulgt serien fra bok 1 og kronologisk. Det kryr av referanser til tidligere handling. Og disse handlingene har stort sett lite eller ingenting med selve krimplottet å gjøre, men om forhold mellom hovedpersonene. Disse forholdene har minimalt med plottet i boka å gjøre, og er bare i veien for historien. I denne boken vil jeg gjette på at rundt 100 sider er slike «interne» ting som har null med krimplottet å gjøre. De er bare i veien.
Og når man attpåtil har en hovedperson (Sebastian) som er helt hinsides usympatisk og mislikt av alle øvrige aktører, er det totalt usannsynlig at han har en så sentral rolle i etterforskningen. Alle hater jo å jobbe med ham, og alle hater ham privat. Jeg har lest min siste bok av disse forfatterne. Angrer forresten på å ha gitt terningkast 2. Det burde blitt en 1´er.
Takk for meg.

Oversikt over leste bøker 2019

Krimbøker