Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka forteller historia om en av verdens største, vitenskapelige oppdagelser. Den ser på forhistoria, elementene e, m og c, og tar for seg de vitenskapsmennene som banet vei for Einstein. Har register.
Omtale fra forlaget
En fascinerende og forbløffende lettfattelig fortelling om verdens mest berømte ligning. E = mc2 handler om ligningen vi alle kjenner av omtale, om menneskene bak den og de grensesprengende konsekvenser den fikk for hvordan vi oppfatter oss selv og vår plass i universet. Einstein er sentral i fortellingen, men dette er ingen Einstein-biografi. Bodanis tar derimot for seg hvert enkelt ledd i ligningen og forklarer dens innhold, bakgrunn og historie på en underholdende og lærerik måte. E = mc2 inneholder mange portretter av forskere, kvinner og menn, som hver tok sitt lille skritt fremover for vitenskapen. Dette er også en fortelling om hvor mye av vitenskapens historie som preges av tilfeldigheter, konflikter, kjønnskamp, makt og ærgjerrighet. David Bodanis har med E = mc2 fått sitt gjennombrudd som populærvitenskapelig forfatter og balanserer særdeles elegant mellom krystallklar kunnskapsformidling og medrivende historiefortelling
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205277274
EAN 9788205277274
Omtalt person Albert Einstein
Språk Bokmål
Sider 319
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en av de morsomste og mest spennende bøkene jeg har lest. Den gir et innblikk i hvor mye arbeid som ligger bak en av de viktigste oppdagelsene i vår tid, og kanskje hvor tilfeldig alt er.
Som det er sagt, for å drive med matematikk trenger du papir, blyant og en papirkurv. For å drive med filosofi er det nok med papir og blyant.
Men da Robert Recorde tegnet sin typografiske nyskapende pluss i 1550-årene var hensikten at den skulle være en vei som var åpen i begge ender. Ingen av sidene hadde forrang. Denne omvendte bevegelsen skjer ikke under normale omstendigheter: rett strålene fra to lommelykter mot hverandre så oppstår det ikke plutselig faste gjenstander som hopper frem og spretter ut av tomme luften. Men i universets første øyeblikk var temperaturer og trykk så høye at rent lys hele tiden gjorde denne bakvendte bevegelsen langs likhetstegnets bro, og ble klemt sammen til en masse. Alt skjedde ikke på én gang, som om universet var et himmelsk badekar som nå plutselig ble fylt. Mye av den nydannede massen fortsatte å eksplodere tilbake til ren energi. Først da universet var en voksen struktur, et helt betydningsfullt sekund eller mer gammelt, stanset omdanningen.
Ble inspirert til å lage en slik en av Mads Iversens tilsvarende liste. Kommer sikkert til å legge til et par stykker til etterhvert som jeg kommer på dem :)