Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka handler om Finn som skal til hjembyen sin for å gravlegge mora si. På togstasjonen står den inneslutta broren hans og venter. Det var han som fant mora død. I barndomshjemmet sitter faren og den utenlandske kona hans og gjør ingenting. Finns barndomskamerat Freddy er begravelsesagent, og etter begravelsen tilbyr Freddy ham en jobb i bransjen. Dette er forfatterens første roman.
Omtale fra forlaget
Finn reiser tilbake til småbyen der han vokste opp. Broren har funnet mora deres død. Barndomskameraten Freddy står til tjeneste som begravelsesagent, og etter begravelsen tilbyr Freddy ham en jobb i bransjen. Finn takker på sett og vis ja, han får seg ikke til å reise tilbake til kjæresten og jobben som advokat i Oslo. Han tenker at han er den som kjente mora best av alle. Men hva veit egentlig Finn om hvordan og hvorfor hun døde? Og hvordan livet hennes har vært? I Joachim Førsunds første roman er det endte livet lys levende, det alvorlige er komisk, og det tilsynelatende umulige kan være åpningen inn i noe nytt.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788249505654
EAN 9788249505654
Språk Bokmål
Sider 230
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Han likte ikke når hun satt sånn. Når hun satt sånn, satt hun og tenkte, og når hun tenkte, pleide han aldri å komme særlig godt ut av det. Da blei det krav og beskyldninger.
"Han sa at hun hadde sovna og ikke våkna. Han sa at han syntes det var en fin måte å dø på. Han angra på at han hadde blitt sittende oppe og se på tv, sa han. At han hadde latt henne legge seg før han. De hadde vært gift i mer enn seksti år, og da burde han sagt ordentlig natta."
Uansett - Finn var ikke aleine på rommet sitt, han hadde damebesøk, det må ha vært Merete, dama hans på den tida, han var vel søtten eler atten og han huska ikke om de akkurat hadde liggi sammen eller om de skulle til å gjøre det, men poenget var i hvert fall de stundene der, de var intime og hemmelige, uansett hva de gjorde og ikke gjorde, og hun hadde ikke noe med å komme sånn og banke på. Men hun banka på. Sto i døra da han åpna og vifta lissom triumferende med de to eplene og sa at nå skulle de grille epler. Grille epler? sa Finn og gikk mot døra for å lure henne vekk fra karmen og låse henne ute. Ja, sa hun da, grilla epler er det beste du veit. Det var akkurat som hun skjønte planen til Finn, for hun tok et skritt på innsida av døra og prøvde å gi det ene eplet til han. Det er ikke det beste jeg veit, sa Finn og prøvde å le det vekk, og han kasta et kjapt blikk på hun som var på besøk, det var Merte, han huska det nå, det var Merete, men hun holdt blikket nedslått, og det holdt han med henne i. Grilla epler var det beste du visste da du var liten, sa mora til Finn og da blei Finn irritert. Han sa: Du skal alltid snakke om da jeg var liten. Drit i da jeg var liten, jeg er ikke liten nå, sa Finn og dessuten trur jeg du finner på masse. Ting som ikke skjedde, sa han, og da slapp hun lissom henda ned mot gølvet, som om de var tau som ikke hadde noe med kroppen å gjøre, og så sto hun sånn med ett eple i enden av hver taustump og tårer på kinna og sa at for henne kom Finn altid til å være liten, uansett hvor svær han blei.
Hus og hjem av Helle Helle er en av mine yndlingsbøker, og jammen finnes det mange gode bøker om hus og hjem. I tillegg driver jeg med totaloppussing om dagen...
Bøker jeg har lest i 2010, oppdateres fortløpende